5 Seconds of summer [Finished]

5 seconds of summer del 51

5 seconds of summer del 51
19. Desember 2011
"When I look at you, I see forgiveness, I see the truth, You love me for who I am, Like the stars hold the moon "
"Huh?" Michael hever hodet litt og ser overasket på meg med munnen formet som en O. Jeg skakker på hodet og ler litt av uttrykket hans.
"When I look at you, av Miley Cyrus" sier jeg med et kjevt smil om munnen. Det er ut som om han er litt lost en stund før det går opp for han hva jeg mener. "Åh, leken vår" ler han, tar seg til håret, lukker øynene i en latter og rister svakt på hodet. Det virker som om han tvinger frem latteren. "Er det noe galt?" Spør jeg og biter meg litt i underleppa.
"Nei!" Sier han fort og litt høyt, nesten som om han er stresset. Jeg ser på han og rynker øyenbrynene litt undrende. Han legger merke til at han selv virker stresset og trekker pusten dypt for å slappe av, så senker han skuldrene og smiler svakt. "Jeg var bare i mine egne tanker.."
Jeg setter meg opp og lener armene bak meg i gresset. Det begynte å bli litt kaldt å ligge på bakken, men det var også avslappende. Jeg ser litt tilbake på himmelen og på stjernebildene. "Hva tenkte du på da?" Spør jeg og ser kort bort på han i øyekroken. Han legger seg litt mer ned og med armene bak hodet. "Jeg får ikke helt tanken ut av hodet..." Starter han, men stopper opp litt. Jeg venter for å høre om han fortsetter å snakke eller bare forblir stille. Jeg ville ikke mase på han for å formulere seg, men jeg bestemmer meg for å spørre videre:
"Tanken på hva?"
"At du skal dra hjem"
Jeg ser på han, men trekker blikket vekk igjen, denne gangen ikke på himmelen, men ned i bakken. I tilleg trekker jeg knærne opp til meg og legger armene rundt dem. Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare, mest fordi at alt det jeg har lyst til å si til han vil bare gjøre det hele trist. Før jeg rekker å tenke mer på hva jeg skal svare åpner han munnen og snakker videre. Jeg vet ikke helt om jeg skal føle det som en lettelse eller skuffelse.
" jeg kommer til å savne deg" sier han og jeg kan høre at han svelger hardt etter han fikk presset frem setningen. Jeg banner inne i meg, for jeg kan merke en klomp i halsen og magen nå. Ikke begyn å grin, sier jeg strengt til meg selv inne i hodet, og prøver å svelge vekk klumpen i halsen.
"Du kommer til å klare deg fint Michael" sier jeg til slutt og ser bort på han med et kjevt smil. Jeg ser han i øynene og merker at det ikke var det riktige svaret han ønsket å høre, men hva vil han høre? Han setter seg opp vedsiden av meg og nikker kort. Vi utveksler ikke noen ord på lenge. "Du får foresten ikke poeng for den der" sier han plutselig helt ute av det blå, og denne gangen er det min tur til å være forvirret. Han ser på meg og ler litt. "Jeg var ikke klar, så du må velge en annen sang" smilet hans er utfordrende. Jeg ler svakt, jeg kan ikke la være å smile. "Som du vil" sier jeg. "My best friend gave my the-" starter jeg men han avbryter meg:
"Nickleback, If today was your last day" avbryter han med et fornøyd smil. "Du må nokk finne på noe vanligere enn det der" gliser han. Jeg merker jeg blir nesten irritert innvendig, men på en possetivt måte. Han vil ha en utfordring? Vell det skal han få.
"Honey why you calling me so late?, It's kinda hard to talk right now. Honey why are you crying? Is everything okay?" Sier jeg, denne gangen må han tenke litt, men det tar ikke lang tid. "Hinder, lips of an Angel" gliser han og smalner øynene utfordrende. "Du må nokk heve nivået litt vennen" ærter han. Jeg knytter nevene litt, kaldte han meg nettop vennen? Hva i..
Jeg tenker lenge uten å slippe blikkontakten med han, jeg ser på han med smale øyne tilbake.
"Been looking forward to the future, But my eyesight is going bad, And this crystal ball, It's always cloudy except for..." Sier jeg og hever et øyebryn når jeg ser på han. "When you look into the past, One night stand, One night and one more time: Thanks for the memories" fortsetter han og jeg gidder ikke en gang å høre han svare på hvem som synger den. "Faen ta deg" mumler jeg, "har du sittet å hørt på alle sangene i verden de siste dagene?" Sier jeg. "Du velger bare lette sanger, alle kunne svart på disse" gliser han. Nei, mange hadde hoppet av for lenge siden, tenker jeg. Jeg hadde lyst til å sie det til han, men la være. Jeg tenker heller på neste sang. Michael virker veldig skjepphøy og stolt akkurat nå, han kan ikke vite om alle sanger her i verdenen? Plutselig får jeg en idé.
"For a while we pretended, That we never had to end it, But we knew we'd have to say goodbye" sier jeg sakte, tenkende mens jeg formulerte meg riktig. Michael rynker øyenbrynen og tenker. Han blir litt blek og skakker på hodet. "En setning til?" Spør han og ser ganske forvirret ut. Han har aldri hørt en sang med denne setningen i seg før, noe som ikke er rart. "Du ville ha en utfordring, og nå fikk du en" gliser jeg fornøyd. Et poeng til meg. Jeg reiser meg opp og børster gress av meg. "Si ifra når du vet hva sangen heter og hvem som synger" sier jeg og blinker til han. Jeg tar og går noen skritt mot fortauet før jeg stopper og venter på han. Han ser på meg og haster etter. Han er stille hele veien til bussen, trolig fordi han prøver å finne ut hvilke sang det er. Stakkaren kommer jo ikke til å få sove i natt, jeg flirer svakt av tanken.