5 Seconds of summer [Finished]

5 seconds of summer del 50

5 seconds of summer del 50
18. Desember 2011
"Når er det du reiser hjem Julia?"
Jeg og Michael holder på å pynte juletreet i huset hans sammen med moren.
"Jeg drar den 1. Januar slik at jeg rekker å komme tilbake til skolestart" sier jeg og trekker på et smil, men er egentlig langt fra glad. Tanken på at jeg skal dra hjem igjen har vært der lenge, men nå ble jeg for alvor minnet på den igjen. Jeg må hjem om litt under 2 uker..
"Når kommer du tilbake da?" Spør hun og jeg ser ned på den røde julekulen jeg holder i hånden. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare henne det, egentlig vil jeg ikke si det engang. Jeg forblir stille og håper på at det ikke virker uhøflig å ikke svare. Michael ser bort på moren sin som om de holder en samtale mellom bare dem uten å utveksle noen ord. "Ah" sier hun lavt og prøver sitt beste på å bytte tema. "Men siden dere skal bli over jul og nyttår, vil dere ikke feire her oss oss?"
Det hørtes koselig ut. Sofia hadde fått tilbud om å feire hos Luke, men hadde sakt hun måtte tenke på det siden jeg da ville vært alene om hun sa ja.
"Sofia tror jeg har planer med Luke om å feire hos han og familien hans, så jeg kan nokk ikke si ja for hennes vegne" sier jeg og henger opp julekulen. Michael var overraskende stille idag, han sa ingen ting.
"Men deg da?" Sier hun mens hun pakker ut noen juleting som hun pynter med rundt i huset.
"Jeg vil ikke være til bry..." Sier jeg litt lavt.
"Tull og tøys!" Sier Karen og ser på meg med et halvtstreng blikk. "Vi spiser rundt klokka 9, men det er bare å være her i god tid før" smiler hun og blunker svakt til meg. Jeg ser litt sjokkert på henne tilbake. Etter en stund innser jeg at jeg måper og lukker munnen igjen.
"Å.... tusen takk" sier jeg litt sjenert uten å helt vite hvordan jeg skal svare tilbake.hun smiler bare til meg før hun snur ryggen til og fortsetter å pynte. Jeg ser kort bort på Michael som trekker på et skjevt glis. "Ikke bli syk denne gangen" ærter han. Jeg ser på han lenge gjennom grenene på juletreet og ut av det blå klarer jeg å miste en av julekulene ned i bakken. Et knas lyder og vi hører stemmen til Karen fra kjøkkenet, "MICHAEL GORDON CLIFFORD!!"
Han ser sjokkert på meg og trekker på et glis før han svarer. "Det vakk'e meg!". Jeg vet ikke helt hva som skjedde, jeg bare glapp den. Han går for å finne et feiebrett. "Jeg kan ta det" sier jeg og skal til å ta feiekosten og brettet ut av hendene hans, men han lar meg ikke få det. "Nei, nei, jeg gjør det" sier han og setter seg på huk for å koste glasskårene opp på brettet. Han rykker plutselig til og slipper det han har i hendene, utstøtter en eller annen lyd og tar seg til fingrene. "Klarte du å kutte deg nå..." Sukket jeg og tok hånden hans i min når han reiste seg. Han hadde en revne langs fingren, hvordan han klarte det aner jeg ikke. "Jeg sa jeg skulle ta det" sukket jeg.
Vi går inn på badet for å finne noe å vaske det med. "Hvor har dere førstehjelpsskrin?" Spørr jeg. "Øverste hylle" svarte han. "Hvor upraktisk" mumlet jeg og strak meg til den øverste hyllen. Jeg var ikke lav, men hvem setter noe som man må ha så lett tilgjengelig på øverste hylle? Jeg gjør et lite hopp og merker fingrene touche den akkurat. Jeg skal til å hoppe enda en gang når jeg merker at Michael står bak meg. Han legger hånden på baderomsbenken vedsiden av meg og strekker den andre armen for å få tak i den. Jeg gjør meg litt liten og ser opp bak meg på han. Han sto nærme så jeg unngikk ikke å merke brystkassen hans mot ryggen min når han strakk seg. Michael fikk tak i førstehjelpsskrinet og rygget unna meg. "Småttis" gliser han ærtende og jeg merker at jeg rødmer. "Jeg er ikke lav" svarer jeg bare tilbake. "For meg er du" ler han. "Du er bare noen centimeter høyere enn meg" mumler jeg og åpner skrinet. Jeg fant noe phyrosept og vasket kuttet, han så på meg hele tiden. Hva var det med han idag? Jeg snakket litt mens jeg holdt på, men han fulgte ikke helt med. Jeg tokk på et litt større hvitt plasser over fingren hans. "Sånn, ikke skad deg igjen da lille vennen" sa jeg og la trykk på lille.
Han så på meg med et glis og jeg ryddet opp det jeg hadde tatt ut for å finne det jeg trengte. Jeg satte det i skapet igjen, denne gangen på en lavere hylle.