5 Seconds of summer [Finished]

5 seconds of summer

5 seconds of summer
24. Desember 2011
Michael's synspunkt

Jeg går opp på rommet. Jeg hadde ikke noen matlyst og orket egentlig ikke åpne julegaver, ikke en gang den jeg hadde fått fra Julia og Sofia. Er det slik ekte sorg føles ut? Jeg sukker og lukker døren bak meg på rommet. Vinduet står åpent, så jeg går og lukker det før jeg setter meg på sengen. Blikket mitt går rundt i rommet og faller på gitaren. "For a while we pretended , That we never had to end it, But we knew we had to say goodbye..." Sier jeg og tenker tilbake på kvelden. Jeg fant frem pc'en og søker opp lyricsen. Ingen ting. Jeg biter meg i leppa og prøver en og en setning, men ingen sang. Jeg sukker og lukker den sammen og setter den under sengen. "Det er ingen sang" sukker jeg og drar hånden gjennom håret. Jeg napper en liten gaveboks fra skrivebordet og åpner den og studerer smykket inni. "Det er ingen sang" gjentar jeg og tenker lenge, blikket lander på gitaren igjen og i neste øyeblikk holder jeg den i hendene. Jeg tenker hardt. "You were crying at the airport, When they finally closed the plane door , I could barely hold it all inside" prøver jeg frem og spiller på gitaren. Jeg merker tårene trille nedover kinnene. Jeg løsner på slipset og kneppet opp de øverste knappene. Jeg tenker på alle minnene og så løsner det for meg, og jeg begynner å spille fritt og synge, mens jeg merker tårene falle, én etter én.

5 seconds of summer
23. September 2014

"Er dere klare gutter?" Spør produsenten gjennom mikrofonen, de andre nikker, men taust. Jeg ser på dem. "Gi oss 5min" sier jeg og han gir meg tommel opp. Jeg ser på dem og så vekk. "Jeg kan ikke dette" sier jeg og reiser meg på vei ut.
"Michael, sett deg, du må-" starter Cal.
"Må hva!?" Knurrer jeg og ser på han med sinte øyne. "Jeg kan ta alle andre sanger unntatt denne.." Klinker jeg.
De veksler et blikk, Luke sukker. "Jeg kan ta å synge Mike" sier han. Jeg senker skuldrene og tenker. "Men jeg synes du skal synge med alikevell" fortsetter han. Jeg tenker lenge før jeg nikker og setter meg.
"Jeg tenker fortsatt på henne når jeg hører denne sangen, jeg vil bare-" jeg blir stille og finner ikke de rette ordene for å beskrive følsene. Jeg trekker pusten dypt og merker at jeg skjelver.
"Vi skal hjelpe deg Mike" smiler de, "du kommer til å klare det"
Jeg nikker sakte og svelger hardt. Vi viser tommel opp til produsenten og begynner å spille. Jeg prøver å tenke på alt annet en grunnen til denne sangen ble laget. De andre prøver så godt de kan å holde humøret mot oppe og tankene et annet sted. De tuller, lager ansikter/ grimaser for å få meg til å smile og le. Jeg følger etter og gjør det samme. Sangen føles evig lang, men jeg synger med her og der. Hjertet føles tungt for hvert ord som jeg synger, men når sangen er over, klarer jeg ikke holde smilet tilbake. Jeg savner deg, og vi skal en dag møtes igjen. Kanskje ikke idag, kanskje ikke imorgen... Men en dag. Jeg lover.

THE END
*crying a thousand tears :c