Alicia

Venner?

Jeg skulle akkurat til å lukke øynene igjen da jeg så den hvite lappen. Igjen. Lappen som hadde forårsaket slaget. Jeg grøsset, Leo hadde tydeligvis hørt det og snudde seg med et spørrende blikk. Lappen som hadde vært i hendene hans for 2 sekunder siden var forsvunnet. Jeg ga han dådyr-blikket mitt. Blikket som fikk alle guttene som å falle som fluer for meg. Vennene mine sa jeg snurret dem rundt lillefingeren like enkelt som man pustet, og vel.. Det er sant. Leo falt visst også for øynene mine.

"Jeg er lei for at jeg var så avvisende. Lyst til å finne på noe?"

Seier! Jeg hadde fått Leo til å spørre meg, men nå... Nå måtte jeg avslå. Hvis en jente gikk ut med det første og beste ble hun stempla som hore, greia er; man må leke hard-to-get. Men Leo var annerledes, jeg hadde på følelsen av at om jeg sa nei nå ville han aldri spørre meg igjen. Og jeg måtte finne ut mer om han, måtte!

"Kan vi vel, når?", svarte jeg med min mest uinteresserte stemme.

Men selvsagt så hadde Leo allerede avslørt meg før jeg rakk å åpne munenne og han lo en spottende latter. Alt ved Leo var egentlig spottende og mystisk. Man visste aldri hvor man hadde han, i det ene øyeblikket var han varm og vennlig og i det neste hatefulle og kald.

"Møt meg utenfor skoleporten etter skolen", sa han og gikk ut.

Jeg stirret lengselsfullt etter ryggen hans, jeg hadde aldri opplevd noe lignende før. Jeg bare lekte med gutter, det var aldri innblandet noe større form for kjærlighet, bare en liten forelskelse. Men Leo fremkalle følelser i meg som jeg ikke engang visste at jeg hadde. Det var den typen følelser som ble beskrevet i bøker og filmer, men samtidig sa alle de fornuftige sansene mine NEI. Han er farlig, ikke stol på han.