Alicia

Oppdrag: redde Leo del 2

Jeg senket pistolen litt, men den siktet fortsatt mot Caz. Jeg kunne ikke risikere Leo's liv, men jeg ville heller ikke gi opp. Jeg kikket på bort Leo som mimet til meg

"Drep han", øynene hans var låst fast i mine og tigget meg nesten om å drepe han

Nei, jeg kan ikke drepe han. Det ville sette Leo i fare. "Hva vil du egentlig? hvorfor lar du oss ikke bare gå?", spurte jeg mens jeg fortsatt siktet mot han.

Han trakk på skuldrene og sa likegyldig "informasjon"

"Har du fått den?"

"Nei"

"Hva vil du vite?"

"Sett deg", sa han og gjorde en gest mot en krakk. Jeg satt meg nølende ned, men tok ikke bort pistolen, det gjorde heller ikke Caz. "Jeg vil vite alt om gruppen Leo er i. Alt. Navn, adresser, strategier, svakheter. Alt"

"Hvorfor?", spurte jeg forundret. Jeg hadde enda ikke vent meg til dette sære miljøet

"Jeg skal utslette dem"

"Da valgte du feil person å kidnappe. Både jeg og Leo var medlemmer, men jeg sluttet og Leo har vel egentlig praktisk talt sluttet han og. Dessuten vet ingen av oss noe. Vi vet bare at lederen kaller seg Maeso, men jeg tviler på at det er hans ekte navn. Vi har ingen bilder av dem, aner heller ikke hvor de bor. Når vi får et oppdrag sender de en melding om møtested. Der henger det et bilde av personen og sted og tid. Dessuten er nummeret blokkert, eller hemmelig da, så vi kan ikke finne det"

Caz smilte et fornøyd smil "har jeg sagt at jeg liker deg?", han begynte å løsne tauene til Leo forsiktig. "Siden du var samarbeidsvillig så skal jeg la dere gå. Dere vet hva reglene er, så det gidder jeg ikke forklare"

"Jada", sa jeg utålmodig "at vi ikke skal sladre og bla bla for da dreper dere oss. Vi skjønner", sa jeg og sendte han et oppgitt blikk.

"Du ville vært en herlig agent. Sikker på at du ikke vil verve deg for fienden?"

Jeg lo en liten latter "helt sikker, jeg har fått nok drama for flere liv"

"Synd å kaste bort talent", sa han og trakk på skuldrene. "Dessuten kler du den tøffe morder stilen. Snakk om å være forberedt", sa han og pekte mot alle pistolene jeg hadde tatt meg

Jeg rødmet litt og smilte til Leo som akkurat hadde fått av seg det siste tauet. Jeg begynte å henge fra meg pistolene, alle sammen, og la dem på bordet. Unntatt noen av knivene og den bitte litt som var godt gjemt, de ville jeg beholde. Man kunne aldri vite med mordere.

Leo tok tak i hånden min, jeg tok tak i han, ned pistolen mellom oss, bare i tilfelle. Han kjente den og kikket forundret ned på meg før han smilte. "Alltid forberedt", hvisket han til meg. Jeg smilte tilbake til han, men det var en uggen følelse som ikke ville slippe taket. Skulle jeg fortelle han om Cazs nesten voldtekt?

Best å la være, det ville bare skape masse problemer. Og dessuten skjedde det jo ingenting. Et lite kyss, og litt hender her og der, men ikke noe mer. Alt var bare selvforsvar og taktikk. Jeg gjorde det for han.