Alicia

Ingen uskyldig jente lenger

Jeg gikk hjem, sakte. Kroppen min verket. Vi hadde trent kampteknikk i 2 timer. Jeg var egentlig i ganske god form, men dette var muskler jeg aldri hadde brukt før. Jeg listet meg inn på rommet mitt og vrengte av meg jakken. Jeg krøp under dynen og kikket på klokken: halv 2. Heldigvis var det ikke skole i morgen. Jake hadde bedt meg møte samme sted kl 9 neste morgen. Jeg var nødt til å få meg litt søvn. Egentlig var denne treningen litt gøy. Jeg lærte ting jeg ikke visste eksisterte engang. Jeg lærte om en annen verden, en verden uten den beskyttende muren moren og faren min hadde tegnet for meg. Problemer i samfunnet som gikk i hysj-bunken hos de fleste. Menneskene og drapene som ikke ble snakket om. Jeg hørte fortrinn utenfor rommet mitt. Jeg spente kroppen slik Jake hadde lært meg. Klar til å hoppe frem og angripe om det var nødvendig. Døren åpnet seg sakte.

"Alicia vennen, sover du?", det var pappa som kikket inn til meg.

"Mhm.. Snart", mumlet jeg liksom-søvnig tilbake.

"Sov godt vennen, jeg er glad i deg"

"Jeg er glad i deg også pappa", hvisket jeg tilbake.

Jeg var ikke pappas lille uskyldige jenter lenger, jeg var i ferd med å bli en morder. Og jeg gledet meg. Livet mitt hadde ikke gitt noen mening før jeg møtte Leo.

Plutselig lå en hånd over munnen min, jeg sperret opp øynene og prøvde å vri meg løs, men hånden flyttet seg ikke. Jeg ble presset nedover mens noen satte seg over magen min.

"Hei", hvisket han og lo. "Har ikke Jake lært deg noen ting?", Leo's ansikt lyste mot meg i mørket

"Det er urettferdig", fniste jeg, "jeg snakket akkurat med pappa"

"Alltid på vakt", sa han og kysset meg.