Alicia

Avsløringen

"Etter at moren min hadde dratt begynte far å drikke mer enn før. For meg var det bare flaks fordi da klarte han ikke skade meg. Han drakk seg så døddrukken at han nesten ikke klarte å stå på beina. Det lille han tjente av penger gikk rett til kjøp av alkohol, så jeg var nødt til å tjene mine egne penger for å overleve. Selvom mamma hadde sagt at jeg skulle gå til barnevernet, gjorde jeg det ikke. For tenk om hun kom tilbake, da ville hun ikke klare å finne meg. Jeg ble med i en gjeng, og jeg er ikke stolt av det nå. Vi drev med stoff handel. Vi fikk stoff av en annen fyr og solgte det til barn på skolen vår, eller eldre. Det meste av pengene gikk tilbake til "sjefen", men vi fikk beholde en del selv. Og det var ikke lite det var snakk om, så vi tjente rått".

Leo satt helt sammensunket i sofaen, jeg hadde lyst til å trøste han, men turte ikke. Det forbløffet meg at noen faktisk kunne vokse opp i sånne miljøer. Min mor og far betalte alt for meg, jeg kunne bare peke og si jeg ville ha det, og neste dag lå det på kjøkkenbordet. Bortskjemt? Ja kanskje...

"En gutt som heter Alfred ble sint fordi vi ikke ville selge til han, men vi visste at han ikke kom til å betale den prisen vi skulle ha. Han bestemte seg da for å avslør oss. Han gikk til læreren og ba dem ransake oss, og narkohandel var helt forbudt på skolen vår læreren tok klagen hans alvorlig. Uheldigvis hadde vi fått stoffet samme morgen og hadde alt på oss. Vi ble tatt og spredt til nye skoler. Jeg vet ikke hvor de andre havnet, og heller ikke hvordan jeg skal tjene penger lenger... Jeg har spart opp en liten sum så jeg overlever en stund uten jobb"

Leo så på med med de nydelige øynene igjen.

"Jeg vet ikke hvorfor jeg forteller deg dette, men jeg føler du burde vite det. På en eller annen måte vil jeg fortelle alt til deg, være helt åpen for engangsskyld..."

"Å Leo... Så forferdelig... Jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe!"

"Det kan du ikke, du kjenner ikke miljøet her, se på deg. Du har alt", sa han og gjorde en gest mot meg der jeg satt i parajumper, Acne skjerf og converse. Klærne mine kostet sikkert mer enn han hadde hatt i hele sitt liv.

"Du kan jo jobbe hos meg! Eller hos oss!", ropte jeg begeistret, men Leo bare hevet et øyenbryn