Sviktet

1.6K 36 1
                                    

Han gliste til meg, men jeg gikk bare rett bort til han, fiket til han og bråsnudde på hælene. Jeg begynte å marsjere bortover gaten, men han kom løpende etter meg.

"Lissa! Vent!", han tok tak i skulderen min og ville snu meg rundt.

Jeg stirret sint inn i de nydelige gnistrende lyseblå øyene hans

Forræder, tenkte jeg.

"For det 1. Jeg heter Alicia, bare VENNENE mine kaller meg Lissa. For det 2. Jeg ventet i 20 minutter, hvor dum tror du jeg er? Og for det 3. Du er en taper", jeg hadde mest lyst til å storme gråtende vekk herfra, jeg visste det, jeg burde stolt på meg selv. Aldri stol på han.

"Jeg er lei for det Lissa... Nei jeg mener Alicia", sa han med et usikkert smil.

Jeg bare himlet med øynene og snudde meg for å gå igjen.

"Nei vent, ikke gå", han tok meg i armen og jeg kjente berøringen gjennom hele kroppen. "Jeg... Rektor måtte snakke med meg, siden jeg er ny", han tygde litt på de perfekte leppene sine, som om han vurdert noe, jeg stirret på leppene hans.

Hvordan kunne noen være så perfekte?

"Jo altså,.,," begynte han nølende.

Jeg krysset armene og så på han med et surt blikk.

"Jeg ble kastet ut av den forrige skolen, så jeg kom hit. Jeg var ikke akkurat en gullunge", sa han og kikket ned i grusen.

AliciaOù les histoires vivent. Découvrez maintenant