Alicia

Ikke forlat meg

Alicias synsvinkel:
"Vi er fremme", sa mamma og stirret ut av frontruten.

Vi stod parkert utenfor en liten leilighet. Mamma hadde leid den for en stund, helt til hun fant noe annet. Jeg strøk litt hår nervøst bak øret og åpnet døren. Mamma fikset frem en nøkkel fra jakkelommen og låste oss inn.

"Ja... Her er vi da", sa hun og slo ut med armene

"Her er vi...", gjentok jeg.

Jeg så meg litt rundt i rommet, det var egentlig ganske koselig her, koseligere enn huset vårt... Det var ikke så... Stort og.... Ensomt. Jeg svelget og åpnet et par dører. Et lite kjøkken med et spise bord til, stuen var i samme rom og hadd en liten tv i den ene kroken. I de andre dørene var det et bad og to soverom. Jeg fikk velge soverom først så jeg valgte det som vendte ut mot veien.

Drammen... Er dette mitt nye hjem?

***

Vi hadde akkurat bært inn alle sakene da det ringte på døren. Jeg gikk ut i gangen og åpnet.

Leo

Jeg stirret overrasket på han. "Hva gjør du her?", sa jeg skremt. Tårene presset på i øyekroken og jeg klarte ikke holde dem igjen, jeg begynte å snufse og kastet meg rundt nakken hans.

"Jeg er så lei for det", gråt jeg mot brystet hans.

Han strøk meg forsiktig over ryggen mens han mumlet ned i håret mitt: "ikke forlat meg"

Jeg så opp på han og så kjærligheten i blikket hans. Jeg prøvde å vri meg forsiktig ut av grepet hans, men han slapp meg ikke. Han så en stund på meg før han knuget meg inntil seg igjen. Jeg kikket forsiktig og så tårene presse på i øynene hans også. Jeg snudde litt forsiktig på hodet og så mamma stå i gangen og smile til oss. Øynenene hennes var tårevåte og hun tørket dem forsiktig for å ikke ødelegge sminken.

Leo tok tak i hodet mitt og så meg dypt inn i øynene. "Ikke forlat meg Lissa, du trenger ikke gjøre det"

Jeg strøk han over kinnet og smilte til han. "Hvordan kan jeg forlate deg? Så dum jeg var"

Ansiktet hans sprakk opp i et smil og kysset meg lett. "Du kan sove her altså", sa mamma bak oss.

"Takk", sa Leo, tok tak i hånden min og gikk inn.

***

"Alicia? Kommer du?", spurte Leo utålmodig.

Han stod å trippet i gangen og ventet på meg som bare 'måtte' få skjerfet til å ligge perfekt. Jeg dro hånden en siste gang gjennom håret for å få litt fall i det og smilte til mitt eget speilbilde. Vi hadde vært her i en uke nå, pappa hadde ringt flere ganger for å høre om det gikk bra med oss, men vi hadde bare latt han gå rett til svareren. Ingen av oss orket noe mer med han å gjøre. Mamma hadde søkt skilsmisse og de hadde startet på året i separasjon. Hun hadde fått seg en ny jobb som dommer, og var veldig fornøyd med den. Jeg hadde begynt på St. Hallvard. Det var veldig mange hyggelige folk, men jeg hadde ikke fått noen virkelige venner, bare fake barbie wannabies. Leo og jeg holdt oss mest for oss selv og var bare litt med andre for å ikke bli stemplet som tapere.

"Alicia", sa Leo igjen, denne gangen litt irritert. "Du er fin, la oss gå"

"Jada", sa jeg og tok på et strøk med lipgloss. "Ok. Jeg er klar nå", sa jeg og lo

"Endelig", stønner han på tull.

Han tok tak i hånden min og vi gikk ut. Vi begynte å gå mot byen, det tok ca 40 minutter, så det var ganske langt å gå. Men vi likte å gå å snakke om ting, så vi valgte heller å gå enn å ta buss. Da vi nærmet oss CC kom det en svart sportsbil opp på siden vår. Den hadde sotet ruter og et spesielt skilt. Den stoppet ved siden av oss, men vi bare fortsatte å gå. En mann kom ut og løp mot oss, Leo snudde seg og åpnet munnen da mannen tok frem en klut og tok den mot munnen hans. Leo sank sammen på bakken og jeg skrek. Jeg løp bort til han og ristet i han, mannen kikket på oss i noen sekunder før han tok kluten mot mitt fjes også.

En voldsom tretthetsfølelse lammet meg og jeg hadde bare lyst til å sove. Jeg sank sammen på bakken og kjente at jeg ble dratt bort mot bilen.