Alicia

En liten vri

Alicias synsvinkel:

Jeg snudde på hodet og så Leo komme gående. Han måtte ha hørt litt av samtalen. Jeg ble overveldet av et ønske til å løpe mot han og kaste meg rundt halsen hans og aldri slippe, men jeg behersket meg. Han hadde vært borte en hel dag og ikke sagt noe til meg, det skulle han få trygle om tilgivelse for.

"Jeg har ingen bror", gjentok Leo.

Petter stod avventende og så på han. Han sa ikke noe, men bare så og så. Han åpnet munnen og stemmen hans var helt rolig:

"Jo, Leo. Du har det. 2 år før du ble født fikk de meg. Mor var bare 17, og ikke klar for å få en unge. De ga meg bort til et forsterhjem, og giftet seg. De ville bygge et liv sammen, uten en unge, for så å hente meg senere. Ting gikk ikke som planlagt og to år senere ble hun gravid med deg. Hun hadde funnet ut ting om far hun ikke visste, f.eks. at han fort ble sint og ofte voldelig. Hun hadde lyst til å sette deg og bort på forsterhjem, men far nektet henne. Han sa det var en skam og hun skulle værsegod å ta seg av ungene sine selv når hun var så løs", han tok en pause og kikket først på meg, så på Leo. "Hun levde i et helvete i 9 år før hun ikke orket mer. Hun gjorde det for deg, Leo. Hun holdt ut marerittet i 9 år for å få være sammen med deg. Etter at hun hadde dratt kom hun og fant meg, og jeg fikk være med henne og den nye mannen hennes hjem. Hun fortalte meg alt hun hadde opplevd, og om deg. Jeg hadde lyst til å reise med engang for å finne deg, men hun stoppet meg. Hun ba meg vente til du var 16, for så å ta deg med hjem", han slo hjelpeløst ut med armene. "Her er jeg. Jeg har ventet på dette øyeblikket i 5 år. Jeg har drømt om broren jeg aldri fikk bli kjent med, hvordan det var å vokse opp med en bror. Da jeg kom hit traff jeg denne Nora og hun kjente deg. Jeg følte meg enda et skritt nærmere deg, men ble skuffet da hun ikke visste hvor du var. Det enste hun kunne fortelle meg var om hans utroe lille kjæreste"

"Nora har alltid hatet meg. Og hun startet å hate meg enda mer da Leo og jeg ble et par", sa jeg og smilte forsiktig til han.

Smilet mitt ble gjengjeldt og han sa: "men nå som vi har fått oppklart misforståelsen, kanskje vi kan starte på nytt?"

Leo stod bare taus og så på oss. Jeg gikk bort til han og tok hånden hans. "Leo, du har en bror", sa jeg opprømt og smilte. "Moren din bryr seg om deg, og hun vil ta deg med hjem"

Hjem...

Han ville ta ham vekk fra meg!!!

Leo sa ingenting. Han bare stod å så på broren, vurderte han. "Lissa, kan jeg snakke med deg?", sa han etter en stund

Han tok meg i armen og gikk et stykke vekk fra broren. Jeg var fortsatt litt sur fordi han ikke hadde sagt noe om hvor han hadde vært enda, og krysset armene og så surt på han.

"Ok, ok... Jeg skjønner at du er sint", han tok tak i armen min og ville dra meg mot seg, men jeg rygget et skritt tilbake uten å si noe

"Alicia, hør. Jeg er lei for det! Men jeg var på et oppdrag for.. Maeso", mimet han.

Jeg stod fortsatt med armene i kors, men var ike så sur nå lenger.

"Og hvorfor kunne du ikke enkelt sent en melding hvor det stod: oppdrag, møtes etter skolen, eller noe?", jeg hørte selv at stemmen min var anklagende, men gjorde ikke noe forsøk på å endre den. Han skulle få dårlig samvittighet.

"Hva vil du jeg skal gjøre?", sa han oppgitt og slo ut med armene.

Jeg kunne høre på stemmen hans at han virkelig var lei seg denne gangen. Øynene hans tigget meg om å forstå og hjertet mitt blødde for han. Jeg gikk helt inntil han og kikket opp. Han var ca et hode høyere enn meg. Jeg stilte meg på tåspissene og la armene rundt nakken hans, og kysset han lett på munnen.

Han slo armene rundt midjen min og smilte til meg, og hvisket: "takk"

Mens vi stod sånn så kunne jeg ikke la være å spørre. "Hva skal du gjøre? Med Petter og sånn..."

Han trakk på skuldrene og kikket på broren som stod med hendene i lommene. En panikk følelse grep meg og jeg tok fort tak i han.

"Leo du mener vel ikke at du skal bli med han?!", jeg stirret på han, redd for å vite svaret

Han stirret sjokkert på meg og så frykten i øyene mine. Øynene hans myknet og han smilte.

"Slapp av Lissa, jeg forlater deg ikke", sa han og kysset meg lett.

Kroppen min slappet av, som om en stor byrde som hadde vært der i evigheter plutselig hadde lettet. Jeg tok tak i armen hans og dro han med tilbake til broren.

"Jeg lar dere to være litt alene, ring meg", sa jeg og ga Leo en klem. "Det var hyggelig å møte deg Petter. Håper jeg ser deg igjen", sa jeg og ga han også en klem.