Alicia

Petter

Petters synsvinkel:

Jeg hadde kikket på henne en stund. Alicia. Hun var pen, og tydeligvis populær. Hun var omringet av venner og andre hele tiden, også mange gutter. Men det virket ikke som om hun enset dem, hun var normalt høflig, men ikke mer. Fortsatt brant Noras ord i hukommelsen:

"Jeg tror hun er utro"

Selvom jeg aldri hadde truffet lillebroren min før følte jeg et ansvar og medlidenhet for han. Han hadde ikke fått den beste oppveksten, ikke jeg heller for den saksskyld, men min var bedre enn hans.

Hun måtte ha sett at jeg så på henne fordi nå kom hun mot meg. Hun gikk med selvsikre skritt og stoppet to meter foran meg.

"Hei!", stemmen hennes var lys og hyggelig, men jeg kunne høre et snev av sorg, men hun skjulte det godt.

"Hei"

"Jeg har merket at du studerer meg"

Wow hun gikk rett på sak..

"Så... Hva vil du? Kjenner jeg deg?", øynene hennes studerte meg, ganske kritisk, men samtidig vennlig.

"Nei, men jeg skal starte her. I 3.", jeg smilte et flørtete smil, men hun smilte tilbake. Ikke flørtete, bare vennlig.

"Så kult, skal jeg vise deg rundt?"

"Ja det ville vørt hyggelig", hun snudde ryggen til meg og begynte å gå.

For meg virket hun som en herlig jente, hun var snill og koselig. Leo gjorde et smart valg om det Nora sa ikke var sant, for hvordan kunne det være sant? Jeg visste jeg så bra ut, og hadde flørtet med henne, og foreløpig hadde hun ikke gjengjeldt noe.

Leo's synsvinkel:
Det var bare noen minutter igjen av skolen og jeg fortet meg mot skoleporten. Ville stå å vente på henne når hun kom. Jeg hadde veldig dårlig samvittighet fordi jeg ikke hadde gitt lyd fra meg denne dagen. Jeg var nesten fremme da jeg så henne stå der sammen med en annen gutt. Gutten var høy og mørk, måtte være et eller to år eldre enn henne. Jeg fortsatte å småjogge mot henne før jeg bråstanset. Han hadde lent seg frem og kysset henne.

En dag borte, og hun har allerede erstattet meg

Hjertet sank og jeg følte at jeg fikk en kniv i magen, og den ble vridd rundt. Igjen. Og igjen. Og igjen. Det føltes ut som timer før hun rev seg løs og stirret forskrekket på gutten.

Hun kysset han ikke tilbake, sang det inni meg.

Jeg løp nærmere, men stoppet. Ingen av dem hadde sett meg, og jeg ville vite hva de snakket om. Jeg snek meg bak en bil og huket meg ned. Avstanden var perfekt, jeg hørte godt hva de sa, men de kunne ikke se meg.

"Hva er det du gjør?!", hørte jeg Alicias litt fornærmede stemme. "Jeg sa helt fra starten av at jeg hadde kjæreste"

"Kom igjen Alicia, han er ikke her. Og hvis jeg har forstått deg rett så skulker han skolen. Burde ikke du være en god nok grunn til å være her, om han virkelig liker deg da", svarte gutten med en forførende og flørtete stemme

"Leo liker meg ikke, han elsker meg", sa hun trassig tilbake

Jeg ble varm om hjertet da jeg hørte henne si det, men gikk ikke frem. Jeg ville se om han klarte å overbevise henne eller ikke

"Hvis han elsker deg, hvorfor har du ikke fått en eneste melding av han idag? Jeg har sett den sjekke mobilen hvert sekund"

"Jeg tror det er best du går", svarte hun kaldt. "Jeg er ikke interessert, Leo betyr alt for meg"

"Bra", svarte gutten selvtilfreds

"Hva mener du?"

"Jeg er broren til Leo. En jente som heter Nora sa du var utro mot han og vi lagde en plan for å teste deg ut"

Hva? Broren min. Jævla løgner.

"Det er ikke sant, jeg har ingen bror", sa jeg og gikk mot dem