Alicia

Kidnappet del 2

Alicias synsvinkel:
Wow det var flere år siden jeg hadde sett Haakon sist. Han hadde datet søsteren min, men så gjorde de det slutt. Jeg husker jeg hadde veldig god kontakt med han og syntes det var trist det ble slutt.

"Han og søsteren min var sammen en lang stund", sa jeg henvendt mot Leo.

"Aha...", sa han nøkternt. "Så... Haakon... Kan du slippe oss løs?", sa han forhåpningsfullt

Haakon lo latteren sin igjen og jeg måtte nesten le selv. Latteren hans var helt lik som før, like merkelig og sær. "Selvom jeg kjenner Alicia betyr det ikke at jeg lar dere gå. Du er en morder Leo"

"Ok, ok...", sa Leo og ristet oppgitt på hodet. "La meg se om jeg har skjønt dette rett. Du kidnappet oss fordi?"

"Jeg kidnappet dere ikke", sa Haakon og trakk på skuldrene. "Jeg er bare fangevokteren. Det var Caz som tok dere"

"Caz?", selvom jeg likte Haakon syntes jeg han var en total tulling akkurat nå. Hvem søren var Caz?

Leo bet tennene sammen. Jeg så han begynte å bli nervøs og det skremte meg. Leo var aldri nervøs, han var klippen min. Den trygge som visste alt og ikke fryktet noen ting. Jeg hadde lyst til å løpe bort til han og kaste meg rundt halsen hans, men både stolen, tauene og buret hindret meg. Urettferdig. Haakon fant frem enda en stol, åpnet buret Leo satt i og dro han ut. Leo prøvde å kjempe seg løs, men det var nytteløst, bakbundet og kneblet som han var. Han ble bundet fast til stolen på samme måte som meg, når Haakon var ferdig snudde han ryggen til oss og gikk.

Jeg hørte døren smelle bak han og jeg snudde meg raskt mot Leo: "hvem er Caz?", spurte jeg skarpt

Leo gløttet bort på meg mens han prøvde å komme seg løs. "En hensynsløs morder. Fienden til Maeso"

"Åå..", stønner meg. Mer Maeso... "Herregud jeg begynner å bli lei av det navnet"

Leo kikket bort på meg da jeg hørte et lite knirk fra stolen hans satt i. Tauet hadde begynte å slite seg. Jeg stirret som forhekset på det svekkede tauet, Leo hadde også sett svakheten og fortsatte å jobbe som besatt. Jeg så på måten han skar tauet frem og tilbake, på den sparpe stolarmen for å slite seg løs, og prøvde å etterligne han. Alt jeg oppnådde var et sårt håndledd.

"Jeg er lei for det Lissa", sa han mens han røsket og skar tauet alt han kan. "Det er min feil at vi er blitt tatt til fange"

"Ikke klandre deg selv Leo, vi er sammen om dette... Selvom... Eh jeg er ikke til så mye hjelp", sa jeg med en liten latter på slutten.

Leo trakk også på smilebåndet, men smilet forsvant fort da vi hørte døren bli åpnet igjen. Vi hørte tunge fotrinn i trappen og så to støvler komme mot oss. Da han endelig stod foran oss så vi en liten mann med lyst hår. Han så mest ut som en liten guttunge. Dette kunne vel ikke være den kjente, farlige Caz?

Jeg stirret nedlatende på han "er du Caz?", sa jeg og lo

Han stirret på meg uten et ord. Øynene hans var himmelblå og egentlig veldig fine. Han kunne ikke være mer en 19-20 år. Han var som sagt ganske lav, med lyst hår. Leppene var smale og han hadde røde friske roser i kinnene, som om han akkurat hadde vært ute i kulden.

"Er dette Leo?", sa han. Stemmen hans var ganske fin, men uvennlig.

"Det er meg ja", sa Leo og stirret han trassig inn i øynene

"Og det", han pekte på meg. "Er kjæresten hans?", et smil bredde seg om munnen hans da han sa kjæresten, og gåsehuden krøp nedover ryggen min. "Vi skal nok bli godt kjent", sa han og smilte til meg. Et ondskapsfullt, pedo smil.