Alicia

Enkelt sa du?

Klokken var fem på 6. Jeg kikket gjennom vinduet og så han sitte der, alene. Han satt ganske nærme døren, heldigvis, så det ville ikke være unaturlig av meg å gå inn og spørre han. Jeg åpnet døren og gikk mot han. Da jeg stilte meg foran han kikket han opp.

"Kan jeg hjelpe deg?", spurte han i en vennlig tone

"Ja, Eh.. Jeg mistet ringen min bak søppelkontaineren utenfor og klarer ikke flytte den. Kunne du være så snill og være med ut i noen minutter og hjelpe meg?"

"Selvsagt", sa han og reiste seg. Han tok jakken sin av stolen og fulgte etter meg. På trappen stoppet han og sa: "det er noe kjent med deg... Kjenner vi hverandre?"

Hæ... Det er umulig...

Jeg nølte, "jeg tror ikke det..."

"Hva var navnet ditt igjen?"

"Alicia"

"Ahh... Du går i klasse med datteren min, Nora"

Faen...

"Gjør jeg? For et sammentreff", sa jeg med et søtt smil.

Hva skal jeg gjøre nå? Jeg er på vei til å drepe faren til Nora. Ja, jeg hatet henne. Men har jeg virkelig samvittighet til dette? Vet jeg egentlig hva jeg har gitt meg ut på? Er Leo verdt dette? Er han verdt at jeg er med å ta livet av et menneske?

Vi hadde kommet frem til smuget nå.

Shit happens, jeg kan ikke trekke meg nå.

Jeg pekte på containeren ringen min lå bak. Han bøyde seg ned for å kikke under. Jeg puttet hendene i lommen og ventet.

"Alicia, jeg tror jeg han se den, la meg..."

Jeg så Maeso komme frem og nikke til meg. Han skøt først bakken ved siden av meg, tegnet for at jeg skulle løpe inn å melde fra, også skøt han ham i ryggen.

Jeg skrek. Ikke fordi jeg ikke visste hva som skulle skje, men fordi det faktisk skjedde. Faren til Nora lå på bakken og blødde. Jeg stirret på han et øyeblikkk før jeg snudde og løp.

"Hjelp!!!!!", jeg løp inn på restauranten det forteste jeg kunne. Det var ikke vanskelig å spille redd og opprømt, jeg var det.

"Hjelp! Hjelp! Noen har skutt en mann i smuget! Vær så snill kom", tårene begynte å renne. Samvittigheten kom.

Jeg var grunnen til at Nora ikke hadde noen far lenger. Jeg hadde praktisktalt drept han. Gjestene satt stille og stirret på meg. Ingen reagerte.

"Jamen hjelp meg da! Det er sant"

En kelner kom løpende og fulgte etter meg ut. Det hadde samlet seg en liten gruppe med mennesker rundt han. Jeg stirret på mannen som lå ved søppelkontaineren, der JEG hadde forlatt han. 4 kuler. 4 blødende sår. Han kunne ikke reddes. En del av meg følte meg lettet for at jeg hadde klart å gjennomføre det Maeso ville, men en annen del gråt. Den gråt for faren til Nora. Gråt for hva jeg hadde gjort. Hva kjærligheten min til Leo hadde fått meg til å gjøre. Jeg strøk et hårstrå nervøst bak øret og gikk sakte fra åstedet. Det ville gått mye fortere å ta bussen, men jeg valgte å gå. Jeg trengte litt tid for meg selv. Tid til å tenke over hva jeg hadde gjort.

"Du var flink", Maesos mørke stemme var rett bak meg.

Jeg snudde meg sakte rundt og så inn i to mørke øyne. De var kalde, ingen anger, ingenting.

"Jeg kjente han!!", det var ikke mening å si det, men ordene bare glapp ut av meg. "Han er faren til en jente på skolen min. Hva skal jeg si til henne når jeg ser henne?! Hva skal jeg si?! Jeg drepte faren hennes... Jeg drep-h-te faren hennes... Jeg...", jeg brøt sammen i gråt. Jeg klarte ikke å kontrollere følelsene mine, det var for mye.

Maesos så litt usikkert på meg. Jeg sank ned på bakken med armene beskyttende foran øynene. Maeso satte seg litt nølende ned på huk ved siden av meg. Han tok tak i armene mine og dro de vekk. Han så meg dypt inn i øynene mens han mumlet trøstende:

"Du gjorde ingenting galt, okey? Det var ikke du som drepte han, Alicia. Det. Var. Ikke. Deg", han smilte forsiktig til meg.

Tårenere rant fortsatt nedover kinnet mitt, men jeg hadde roet meg. "Hva skal jeg si? Hva skal jeg si til henne? Hei Nora, jeg drepte faren din. Kondolerer".

Jeg tok et dypt åndedrag og roet meg. Jeg visste hva jeg måtte gjøre.

"Jeg kan ikke si det. Hva slags monster er du?! Hvordan kan du gjør noe sånt også bare gå fra åstedet som om ingenting har hendt? Jeg er ikke med lenger. Jeg er ferdig med dere!! La meg være i fred, jeg gjorde det du ba meg om. Aldri kontakt meg igjen"