Alicia

For å vite må du være med

Han kjente meg igjen.

Jeg tok av meg hetten og stirret han inn i øyene. Trassig og sint.

"Hva gjør du her?", sa han og slo ut med armene.

"Følger etter deg, du ville ikke fortelle meg hva du gjorde, så jeg måtte finne det ut selv!"

"Jasså så det er den lille venninnen din? Liten fin frøken det", han studerte meg
inngående. Jeg likte ikke måten øynene hans gnistret når han så på meg.

"La henne være, hun kan holde det hemmelig"

"For å vite må hun være en av oss. Er det det du vil Leo?", sa den høye mannen. Han var tydeligvis sjefen.

Leo bet tennene sammen. "Har jeg noe valg?"

Den høye mannen lo en trillende latter. En latter som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen min. Leo gikk bort til meg, tok meg i armen og dro meg litt vekk fra de andre.

"Du skulle ikke kommet", sa han og sukket oppgitt.

"Men du...!!", hveste jeg, men han la hånden over munnen min.

"Hysj, ikke så høyt, de kan høre oss", jeg så inn i øynene hans. De var mørke, mørke av hemmeligheter.