Alicia

Morder-gjengen

Vi stod bare å kysset og kysset i en lang stund. En stemme kremtet utålmodig bak oss.

"Leo, for å vite må hun være med"

Leo senket blikket. Han løftet det forsiktig, øynene hans var fulle av anger: "jeg er så lei for det Lissa. At jeg dro deg inn i dette", hvisket han lavt til meg.

Han gjorde et nikk til den høye mannen, og han tok tak i armen min. Leo gikk bort til meg.

"Ikke vær redd, bare gjør som de sier"

Mannen dro meg med inn i et av de nedslitte husene. Han holdt ikke hardt, men jeg var redd. Hva var det Leo hadde ment? Ja, han var en morder. Men hva innebar det? Sånn egentlig liksom? Forventet de at jeg skulle drepe noen?!

"Sett deg", sa han med den buldrende stemmen sin og gjorde en gest mot en tom stol midt på gulvet.

Jeg gikk sakt mot den og så den var full av møkk, jeg rynket på nesen og begynte å børste bort det verste støvet. Det gikk ikke vekk.

"Eh... Du?"

"Mhm", brummet han.

"Jeg kan ikke sette meg her, den er møkkete"

"Og hva skader vel litt møkk?"

"For det første, dette er en parajumper.