The good badboy|Fullført

Èn sjanse|Del 17

Jeg hadde sittet i to timer med pappa, snakket med han og forklart hvor snill og hjelpsom Jackson hadde vært mot meg. Jeg sa til han at jeg visste han var dårlig, men også att han prøvde å bli bedre. Vi kom til en enighet, om at pappa skulle gi han en sjanse. Bare èn.

2 dager senere

Jeg satt hjemme og skrev en søknad for Jackson til en jobb som servitør. Plutselig ringte telefonen min. Det var pappa.

«Kom på politistasjonen, nå,» sa han før han bare la på. Jeg rynket bryna, reiste meg og tok på meg jakke og sko før jeg gikk bort til den. Det var ikke så langt å gå.

Jeg gikk inn døren og bort til der pappa hadde kontor. Jeg banket på døren hans, og han kom ut og sukket. «Følg meg..» sa han lavt og ledet vei inn til en glattcelle. Han åpnet døren, og der satt Jackson med håndjern på, blod i ansiktet og så helt utslitt ut.

«Jeg ga han en sjanse..» sa pappa før han lot meg gå inn til han. Han lukket døren bak meg slik at jeg var alene der inne med han.

«Mener du det..?» spurte jeg oppgitt og skuffet, så på han. Han så vekk. «Svar meg for faen,» sa jeg irritert og så på han. Han så på meg for første gang. «Hva skal jeg si?» mumlet han.

«Hva skal du si?» spurte jeg irritert. «Fy faen..» sa jeg lavt og dro en hånd oppgitt gjennom håret. «Aner du hvor hardt jeg jobbet for å overtale pappa? Han ga deg faktisk en eneste sjans. Såvidt. Jeg sa du holdt på å bli bedre. Og første sjanse du får til å fucke det opp så gjør du det?» spurte jeg med blanke øyne.

Han sukket og så vekk. Jeg følte meg så dum. Jeg hadde gjort så mye for han, jeg gjorde alt for at han skulle gjøre det bedre, men han ødela det bare. Han tok jomfrudommen min, og jeg følte meg klar nettopp fordi jeg visste han skulle bli bedre, og jeg så for meg noe. Men få dager etter ødelegger han det.

«Fuck deg, Jackson. Helt ærlig..» sa jeg og kjente en tåre trille ned kinnet. Jeg tørket den raskt bort før jeg gikk ut og pappa låste døren. «Han hadde på seg 4 kilo kokain og 10 gram hasj..» sa han lavt. «Han kjempet i mot, det forklarer skadene i ansiktet hans. Vi måtte bruke makt for å få han med oss..» sa pappa. Jeg ristet bare på hodet og så vekk. «Vi sees hjemme..» sa jeg svakt og gikk ut, begynte å gå hjemover. Faen, hvordan kunne jeg være så dum?

Vote for mer❤️❤️