The good badboy|Fullført

Jackson??|Del 38

Jeg hadde sovet dårlig i natt, for alt som hadde vært i hodet mitt var hva som var i det varehuset? Jeg så på bildene om og om igjen, og jeg hadde prøvd å søke opp bilnummerene, men jeg fikk ikke opp et eneste navn. Jeg sukket tungt og dro hendene gjennom håret. Jeg måtte tilbake. Jeg var nødt.

Et pling kom fra telefonen, og jeg skvatt litt. Jeg så på den. «Middag klokka 7 hos meg da;)» skrev Marco. «Jeg kommer:)» skrev jeg tilbake og la telefonen i lommen og gikk ut i bilen. Jeg så på klokken. «Det var fortsatt en del timer til den var 7, så jeg skulle til varehuset å sjekke. Jeg begynte å kjøre, og parkerte så et litt stykke unna igjen. Jeg prøvde å finne en annen vei og en helt annen vinkel slik at jeg kunne se på andre siden. Jeg hadde pistolen i buksen og var klar om noe skulle skje. Jeg måtte virkelig komme til bunns i dette.

Hvor var alle bilene? Og vaktene? Det var helt tomat utfor varehuset nå. Faen.. Det var så sykt typisk. Jeg listet meg nærmere, og kom til døren. Jeg så meg rundt før jeg tok tak i dørhåndtaket og åpnet døren. Den var åpen. Jeg holdt hånden på pistolen hele tiden og gikk stille inn i varehuset. Jeg så meg rundt, og det var et stort tomt lokale med en ussel trapp opp til et annet rom. Jeg sukket og tok opp telefonen og tok et par bilder inni lokalet. Jeg gikk lengre inn og bevegde meg mot trappen. Jeg gikk forsiktig opp trappetrinnene, så meg rundt og kjente hjertet hamre. Det var jo helt tomt her, men jeg var fortsatt redd uansett. Jeg vet det var galt av meg å bryte reglene når det gjaldt jobben, men om jeg hadde rett hadde jeg virkelig oppnådd noe stort.

Jeg åpnet døren til det lille kontoret og så meg rundt. Helt tomt der også. Ikke en slitt møbel en gang. Jeg sukket og gikk ned igjen for å gå ut igjen men en skikkelse kom inn og lukket døren bak seg, stilte seg foran døren og så på meg. Jeg skvatt og dro opp pistolen, rakk den mot han. Jeg var et stykke unna, så jeg klarte ikke å se hvem det var. «Politiet,» sa jeg høyt og myset med øynene for å prøve å få se ansiktet til personen.

Jacksons POV

Jeg kunne faktisk ikke tro mine egne øyne. Lyset fra vindene bak meg lyste opp ansiktet til Alissa på lang avstand, men jeg så hun slet med å se hvem jeg var siden hun fikk solen i øynene. Jeg flirte litt og tok noen steg nærmere henne, tok opp min pistol og siktet den tilbake på henne. «Legg ned pistolen, Alissa..» sa jeg flirende og så på henne. Jeg så på ansiktet hennes da hun innså at det var meg. «J-Jackson..?» stammet hun men siktet fortsatt våpenet på meg. Jeg sukket lavt.

«Så de hadde riktig,» mumlet jeg for meg selv. «Hva riktig? Jackson hva driver du med?» ropte hun. Jeg flirte litt og ristet mitt på hodet. «Mennene mine så deg snike deg rundt varehuset i går. Jeg trodde de ikke når de fant ut at det var deg via bilskiltet ditt,» sa jeg og gikk nærmere og holdt pistolen nå helt inntil hodet hverandre i og med at jeg sto rett foran henne. Hun holdt fortsatt pistolen i hendene, mot meg men hun skalv sånn i hendene. Jeg tror hun var veldig satt ut, og det var jeg også. Jeg kunne bare ikke vise det. Jeg flirte litt og slo pistolen hennes ut av armene hennes og holdt min mot hodet hennes.

Jeg så øynene hennes tåre opp, og helt ærlig så kjente jeg det stikke i hjertet mitt men jeg kunne ikke risikere å la henne stikke av for å så tyste. Hun så helt forvirret ut, og hun skjønte sikkert ingenting. Hvorfor jeg var her, og hvorfor jeg rettet en ladd pistol mot pannen hennes. «Hvor er bildene du tok i går?» spurte jeg strengt og så på henne. «H-Hva bilder??» spurte hun redd og unngikk øyekontakt. Var det en ting hun var dårlig på var det å lyve. «Alissa.. Bildene! Helt seriøst,» sa jeg og presset pistolen hardere mot pannen hennes. «Okey Okey Okey!! Her,» sa hun skjelvende og tok telefonen hennes rolig opp av lommen og ga den til meg. Jeg tok den og tok ned pistolen, så på henne.

«Sett deg,» sa jeg lavt. Hun så bare på meg. «Sett deg, Alissa,» sa jeg og tok opp pistolen igjen. Hun satte seg raskt ned inntil veggen og tørket bort tårene hun hadde felt. Jeg gikk inn på kamerarullen hennes og fant masse bilder fra i går, begynte å slette de. Plutselig begynte telefonen hennes å ringe. «Marco... hjerte?» spurte jeg med et lite flir og så ned på henne. Hun så opp på meg og snufset lavt. «Hva vil han?» spurte jeg strengt. «J-Jeg skal spise hos han.. Snart,» stammet hun. Jeg visste hun vanligvis ikke ble så redd, hun var en tøff dame. Jeg tror ærlig det bare var sjokket fordi det var jeg som sto her med pistolen mot henne og ikke noen andre. «Ta telefonen og avlys, si du jobber overtid,» sa jeg strengt og rakk telefonen mot henne, og pistolen med den andre hånden. «Prøver du deg på noe så kan jeg ikke gjøre noe annet enn å skyte deg.. Og jeg nøler virkelig ikke et sekund, Alissa,» sa jeg og satte meg på huk foran henne.

Hun tok telefonen i den skjelvende hånden sin, kremtet og svarte. «Hei.. Hei Marco. Jeg sitter her med en sak og ser ut til at det kan ta et par timer. Jeg gjør det godt igjen, jeg lover.» sa hun. Jeg så på henne mens hun snakket. Fortsatt like vakker..

«Jeg forklarer senere, jeg er nødt til å legge på,» sa hun. Hun var stille litt, sikkert han som maste. «Elsker deg også,» sa hun og så på meg. Jeg flirte litt og hevet et bryn. Hun la på og ga telefonen sin tilbake til meg. Jeg slettet ferdig alle bildene, renset hele telefonen hennes fra alle bilder fra gårsdagen. «Har du kopiert disse bildene over på noen andre enheter?» spurte jeg henne. Hun ristet på hodet. «Og hvordan vet jeg det?» spurte jeg lavt. «J-Jeg vet ikke! Jeg har ikke vært på jobb i dag, og i går dro jeg rett hjem etter jeg var her. Jeg har ikke hatt tid til noe!!» sa hun oppgitt. Jeg sukket lavt og reiste meg igjen. «Om du lyver til meg nå, Alissa.. Jeg sverger, du kommer til å angre,» sa jeg lavt. Hun snufset lavt og tørket bort enda en tåre. Jeg likte ikke å se hun som dette, men jeg hadde en annen livsstil nå. Jeg var en annen person, og Alissa betydde ikke noen ting for meg lengre. Hun var fortid, og alt jeg kunne fokusere på var fremtid og min business. «Er bare noen tastetrykk å finne adressen din.. og Marco sin. Det er ikke vanskelig for meg til å finne deg, Alissa.. Men du kommer ikke til å finne meg igjen uten at jeg oppsøker deg.» sa jeg strengt og plukket opp pistolen hennes og tok den. «Jeg tenker du holder dette møtet vårt for deg selv» sa jeg og så på henne en siste gang før jeg snudde ryggen til henne og gikk utav varehuset og ut i bilen min og kjørte avgårde.