The good badboy|Fullført

2 måneder senere|Del 19

Jeg hadde fått jobb på en liten kafé i byen, og hadde de siste ukene fokusert mye på meg selv, fått meg en skikkelig jobb og kjente jeg følte meg mye mer glad enn før. Jeg og Jackson var jo aldri noe seriøst egentlig, så det hjalp meg mye å kommer over han. Akkurat den tanken der. Jeg kom til å få meg en kjæreste som fortjente meg, og som jeg fortjente. Skiftet mitt var snart over, og jeg så bare på klokken tikke. Det var ingen kunder, i og med at jeg straks stengte. Jeg vasket over disken og så opp mot døren når bjella ringte. Synet som møtte meg fikk kroppen min til å fryse helt, og jeg stirret på han. På Jackson. Han så nesten like sjokkert ut som meg.

«Alissa..» sa han lavt og stoppet opp noen meter foran disken jeg sto bak. Jeg tok et lite steg tilbake og blinket litt. «Alissa.. Vi må snakke. H-Hvordan går det med deg? Går det bra?» spurte han og tok noen sted nærmere. «Jackson.. Jeg stenger nå,» sa jeg svakt og så på han. Han sukket og tok opp noe småpenger fra lommen. «Dette er det eneste jeg har.. Jeg kjøper en svart kaffe..» sa han og la de på disken foran meg. Jeg så på han, han som nå sto rett foran disken og jeg på andre siden. Han hadde blåveis rundt øyet, og han hadde et kutt i underleppa. Jeg tok en kopp, en pappkopp og tømte kaffen oppi den med den skjelvende hånden min. Jeg var ikke redd for han selvom det kanskje så sånn ut, jeg var bare i veldig sjokk. Jeg hadde ikke sett han på to måneder, og hjernen min hadde jobbet så hardt med å stenge han ute. Når jeg endelig hadde klart det sto han rett foran meg.

«Jackson, jeg må stenge,» sa jeg. «Alissa, vi må snakke. Jeg kommer ikke til å gå før du lar meg snakke med deg,» sa han og tok kaffen. «Behold pengene dine..» sa jeg og skjøv de tilbake til han og tok av meg forkleet. «Jeg må hjem,» sa jeg og gikk rundt disken og mot døren for å åpne den for han, men han tok et tak i armen min. «Alissa. Kutt ut dette tullet og sett deg ned, helt ærlig,» sa han og så oppgitt på meg. Jeg himlet med øynene og trakk til meg hånden. Jeg snudde skiltet som hang på døren til stengt og satte meg ved et bord. «Hva vil du?» spurte jeg og krysset armene mine. Han satte seg ovenfor meg og dro en hånd oppgitt over pannen. Jeg så han stresset.

«Unnskyld..» sa han og så på meg. «Jeg tabbet meg ut, jeg gjorde en stor feil og det skal ikke gjenta seg!» sa han og så på meg. Jeg himlet med øynene og flirte. «Jackson, det skipet har gått for lenge siden,» sa jeg. «Jeg savner deg! Aner du hvor jævlig de månedene har vært? Du besøkte meg ikke en eneste gang en gang! Ingen gjorde! Jeg er ikke flink på slike unnskyldinger som dette, men Alissa. Når har du noen sinne sett meg så opptatt av en jente før deg? Jeg kan ikke la deg gå uten å prøve mitt beste på å få deg tilbake,» sa han sårt. Jeg så ned og kjente øynene mine fylle seg med tårer. «Men ser du ikke problemet her? Om du hadde følt jeg var så spesiell, hvor var respekten? Jeg la så mye arbeid i å prøve å hjelpe deg, men det var akkurat som du valgte det miljøet over meg. Og jeg vet jeg ikke fortjener det,» sa jeg og så på han.

«Vi var ikke en gang så seriøse.. Kan ikke vi bare legge det bak oss og glemme alt? Også fortsette med vårt eget?» sa jeg oppgitt. «Alissa.. Hver så snill! La meg bevise deg at jeg virkelig vil dette!» sa han sårt. «Hver.. Hver så snill,» sa han med blanke øyne. Jeg fikk vondt av han. Veldig.. Og jeg likte ikke å se han sånn, uansett hvor sint jeg var på han. Jeg tørket bort en tåre som trillet ned kinnet mitt. «Jeg klarer bare ikke mer av det der.. Gjøre slikt mot pappa, gjøre så mye for deg mens du ikke er takknemlig for det. Jeg orker bare ikke et slikt forhold. Det er ikke meg!» sa jeg. «Alissa..» sa han og så på meg. Jeg så han inn i de triste øynene hans, lenge. Faen jeg savnet han.. Jeg fikk bare tilbake den følelsen av at jeg måtte beskytte han.. Hjelpe han.. Klemme han! Jeg hatet å se folk trist, og spesielt ikke han. Han som nesten aldri viste slike følelser.

«Jeg har ingen steder å gå Alissa,» sa han og begynte å gråte. Jeg kjente tårene mine samle seg igjen og jeg reiste meg automatisk og la armene hardt og beskyttende rundt han. Han gråt, jeg hadde aldri sett han så lei seg før. «Hva mener du?» sukket jeg og klemte han godt. «De tok fra meg leiligheten og alt.. Jeg har ikke penger, ingen steder å bo.. Jeg har fucka det opp, Alissa. Virkelig fucka det opp!» sa han og trakk seg unna og tørket bort tårene sine. Jeg sukket og tørket bort noen av mine egne tårer. «Jeg skal fikse det..» sa jeg lavt og dro en hånd gjennom håret mitt. «La oss.. La oss dra,» sa jeg svakt og reiste meg og så på han. Han sukket og reiste seg, gnikket seg i øynene. «Hvor?» spurte han forsiktig. «Hjem til meg,» sa jeg svakt og og hentet nøklene, slukket lysene og gikk til døren. «Men faren din?» sa han svakt. «Jeg skal snakke med han.. Til og med han har ikke hjerte til å la deg sove ute,»

Heii, hatt litt skrivesperre men har endelig fått inspirasjon til å fortsette! Så håper dere nye og gamle lesere vil fortsette å kommentere og vote og følge med videre<3