The good badboy|Fullført

Alissa, våkn opp.. Hver så snill!|Del 51

3 timer etter kidnappingen
Jeg våknet opp i smerter, jeg var kald og skalv og rommet jeg lå i var mørkt. Jeg satte meg opp til veggen og stønnet av smerte. Foten min gjorde så sykt vondt, og det samme gjorde hodet mitt.

«Hjelp!» ropte jeg og hikstet lavt. Jeg klarte såvidt å bevege meg av smertene, jeg visste ikke hvor jeg var eller hva jeg skulle gjøre.

Jacksons POV
3 timer tidligere

Jeg hørte plutselig et skudd gå av på dametoalettet og jeg skvatt til. Faen. Jeg løp mot døren og åpnet den, men alle var borte. Det eneste som var igjen var vesken til Alissa og en dam med blod. Faen. Jeg løp ut igjen og fant Romeo og de andre kompisene mine. «De har tatt Alissa,» sa jeg stresset og hissig. De løp med meg og vi løp ned, og gikk i bilene våre. Jeg skrudde på telefonen i bilen som kontaktet deres også. «Følg meg..» sa jeg og gasset på. Jeg skimtet en bil langt framme på veien som kjørte i full fart, og det var nok Alissa.

Vi var et godt stykke utfor byen, så det var lite biler her. Det kunne ikke vært noen andre som kjørte så fort. «Jeg ser de,» ropte jeg. «Det er Christian.. Han er ute etter hevn. Ryktene gikk vel fort at jeg fikk dealen,» sa jeg i telefonen. «Bare følg etter dem,» sa Romeo tilbake. Jeg kjørte enda raskere og de kjørte raskere bak meg.

Etter hvert var de utav syne, og jeg kom til flere kryss. «Faen,» ropte jeg og bråbremset, slo hånden min i rattet. Telefonen min ringte. «Jackson? Det er Ferdinand. Jeg hørte hva som skjedde. Jeg sender deg en adresse nå. Sjekk den ut. Jeg vet Christian har hatt en del ofre i kjelleren sin der, men vær rask. Han er ikke redd for å skade henne,» sa han til meg. «Tusen takk.. Takk.. Jeg kjører nå!» sa jeg og la på før jeg fikk Romeo og de andre gutta på linjen. «Følg meg,» sa jeg og gasset på igjen.

Det var en lang kjøretur. Vi hadde kjørt i 3 timer enda lengre ut fra byen, og vi var på et ganske så øde område. Jeg gikk baki bagasjerommet og tok med meg en rifle. Jeg hadde en pistol i buksekanten min, og en kniv i sokken. «Dere to går inn der, jeg og Romeo ser om vi finner en bakdør,» sa jeg. Den nikket og vi listet oss mot huset. Det så forlatt ut, men et forlatt hus var det perfekte stedet til å gjemme noen i.

Meg og Romeo gikk bak huset, og fant en trapp ned til en dør i kjelleren. Vi listet oss ned, og jeg sparket opp døren. Det første som møtte meg var flere av mennene hans som vi begynte å skyte på.

De var nede, og vi bevegde oss inn i kjelleren. Det var en svær kjeller, og det gjemte seg mye her nede som man ikke kunne sett fra overflaten. Vi listet oss rundt hjørnene og skjøt de som kom i veien for oss. Vi undersøkte alle rommene, men jeg visste hun var her. Ellers hadde ikke Christian hatt så mange her.

«Du går der, jeg går her,» sa Romeo til meg da vi kom til en korridor med to retninger. Jeg begynte å liste meg bortover og sjekket alle rommene på veien. Plutselig fikk jeg et skudd i skulderen bakfra og kastet meg inn en dør. Jeg skjøt mot han da han fulgte etter, men begge pistolene våre var tom for kuler. Jeg kastet den fra meg og slo han hardt i ansiktet, og vi begynte å slåss. Vi holdt på en god stund før jeg fikk mulighet til å dra opp kniven fra sokken min og stakk den i brystet hans. Han falt på bakken og jeg pustet lettet ut.

Jeg gikk videre til den neste døren, og den var låst. Jeg tok opp den andre pistolen fra buksen min og skjøt opp låsen før jeg åpnet døren. Der satt Alissa bundet fast i en stol, bevisstløs, full i blod og sår. Jeg løp mot henne og begynte å knyte opp tauene. «Hei.. Hei,» hvisket jeg og kjente nesten tårene samle seg i øynene mine. Hun så helt jævlig ut.

Hun var fortsatt vakker, men det som så så jævlig ut var alt blodet på hun, alle blåmerkene og kuttene. Jeg kjente sinnet bruse i hele kroppen min. Hvem kunne gjøre noe slikt mot henne?

Jeg fikk opp tauene og skulle løfte henne opp, da jeg hørte fotsteg bak meg. «Vel vel vel, er det ikke prinsen som kommer for å redde prinsessa?» sa Christian med et ekkelt glis og pekte pistolen sin mot meg. Jeg tok pistolen min raskt opp og pekte den mot han.

Han rettet pistolen mot Alissa. «Skyter du meg rekker jeg akkurat å skyte denne kulen rett gjennom hodeskallen hennes..» ropte han. Jeg frøs til og så på han. «Hva vil du?» spurte jeg irritert. «Jeg og Ferdinand hadde en deal helt til du dukket opp.. Du tok makten fra meg,» ropte han irritert og gikk nærmere. «Jeg tok ikke makten din..» mumlet jeg lavt og gikk nærmere han. «Jeg fortjente den,» ropte jeg irritert og slo pistolen utav hånden hans og skjøt han i brystet. Han falt om og hostet. «Og du.. Du fortjener denne,» ropte jeg og stakk kniven i låret hans, og i det andre bare slik at han skulle kjenne på smerten. Jeg løp bak igjen til Alissa som fortsatt var bevisstløs, løftet henne opp og gikk mot døren. Jeg tok pistolen og fullførte det hele med et skudd i hodet hans.

Jeg løp ut av rommet og holdt godt rundt henne. «Jeg har henne,» ropte jeg. Romeo kom løpende. «Å fyfaen..» mumlet han da han så Alissa. Jeg løp med henne i armene mine til bilen min og la henne i baksetet før jeg kjørte rett mot hotellet. Jeg kunne ikke få henne på sykehuset uten at jeg ble avslørt, så jeg ringte et legeteam som skulle være klar for å ta henne i mot på hotellrommet. Det var en lang kjøretur, og den føltes 10 ganger lengre nå. «Alissa?» ropte jeg og så bak på henne. Jeg kjente tårene trille og jeg ristet på hodet. Jeg tok hånden min bak og klemte den kalde slappe hånden hennes.

«Alissa hver så snill..» sa jeg sårt og kjørte enda raskere. «Alt er min feil.. Unnskyld.. Hver så snill våkne,» hikstet jeg og kjørte. Jeg bråstoppet i parkeringshuset og løftet henne forsiktig med raskt opp i armene mine og gikk i heisen direkte opp til suiten vår hvor legeteamet var klart. Jeg lå henne raskt i sengen og de begynte raskt å klippe opp kjolen hennes og finne utav hva de måtte gjøre. Jeg dro hendene over hodet og satte meg i sofaen. Indre blødninger i magen, blodtap, brukket ribben, skuddsår i låret og hjernerystelse. Det var det han ene legen informerte meg. De måtte åpne henne opp foran meg for å få kontroll på den indre blødningen..

Jeg reiste meg og gikk inn på badet, slo hånden min hardt gjentatte ganger i veggen og så på meg selv i speilet. Jeg var også full i blod, og jeg så jeg også hadde et skuddsår, bare i skulderen. Jeg var så stresset at jeg kjente ikke min egen smerte. Alt dette var min feil. Jeg skulle aldri tvunget henne til å være hos meg, jeg skulle aldri tatt henne med til Paris, skulle aldri brukt henne som en gjenstand på et ball.. Jeg angret så sykt.

«Jackson.. Jeg skjønner at du er stresset, at du er bekymret, men du er skadet du også. Kan jeg få se?» spurte en lege som kom inn på badet. Jeg hikstet lavt og prøvde å roe meg. «Du burde være der ute å fikse Alissa!!» sa jeg høyt. «Shh.. De klarer seg, du trenger hjelp også. Du blør også mye fra skulderen din og om du ikke slapper av snart, og jeg får stoppet blødningen kan det gå veldig gale med deg også. De tar seg hånd om Alissa, de gjør alt de kan! Men du må la meg hjelpe deg,» sa hun og prøvde å roe meg ned. Jeg gikk frem og tilbake på badet og pustet tungt før jeg sakte men sikkert roet meg mer og mer ned. «Bare sett deg her.. Hver så snill,» sa hun og dro frem en stol til meg.

Jeg satte meg på stolen og pustet tungt. «Shh.. Vi klarer dette, okei?» sa hun rolig og klippet opp skjorten min. «Jeg er nødt til å ta ut kulen fra skulderen din, og sy et par sting for å lukke såret ditt..» sa hun. Jeg nikket. «Gjør det du må!» sa jeg og knep øynene sammen. «Men litt raskt.. Jeg.. Jeg må ut til henne,» sa jeg. «Dette kommer til å gjøre litt vondt.. Bare bit tennene sammen, så skal jeg kjappe meg,»