The good badboy|Fullført

Politiet? Jeg må melde om et ran|Del 30

Jeg satt i kroken og skalv, ante ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg prøve å vri meg ut av tauene, men de var bundet alt for hardt. Jeg ser telefonen på gulvet foran meg begynne å ringe. Et bilde av Jackson dukker opp. Faen jeg skulle møte han.. Jeg prøvde å få hendene løs, men tauet gnagde seg inn i huden min og det gjorde så utrolig vondt. Han ringte opp igjen, igjen og igjen men jeg kom meg ikke bort til telefonen. Jeg håpte han kom hit for å sjekke på meg.

Det gikk sikkert en time, og jeg hørte døren gå opp ute i kafeen. «Hjelp!!» ropte jeg høyt. «Hallo??» ropte jeg igjen. Man hørte så vidt hva jeg sa, siden jeg hadde et godt stykke gaffateip over munnen min. Jackson kom inn i rommet og så ut som han var i sjokk. «Alissa?? Hva skjer?» ropte han frustrert og løp bort til meg og dro forsiktig av gaffateipen. Han begynte å få opp tauene. Jeg kjente tårene begynne å trille ned kinnene mine og jeg var bare lettet for at han var her. «Shhhh.. Jeg er her nå, Okey?» sa han beroligende og fikk meg løs. Jeg klamret armene mine rundt han og gråt. Jeg var ganske så i sjokk. «Alissa hvem gjorde dette mot deg?» spurte han. Jeg hikstet lavt og klemte han. «D-Det var de samme som slo meg ned..» sa jeg svakt. «D-De ba meg hilse deg..?» hvisket jeg lavt og skalv. Han trakk seg unna og så på meg.

«Hilse til meg?» mumlet han lavt. Jeg nikket forsiktig og så på han. «Faen..» sa han lavt og tok opp telefonen sin og ringte politet. «Hei, jeg melder om ran på Opa Kafé. Det har tydelig blitt tatt penger fra kassen, og kjæresten min har blitt bundet fast bakpå bakrommet..» sa han i telefonen. Jeg hikstet litt og tørket tårene mine. Jeg var helt skjelven, og jeg satte meg på en stol og dro en hånd gjennom håret. «Ja.. Det er Alissa,» sa han lavt i telefonen. Jeg så opp på han. Han la på og la bort telefonen sin. «Faren din og en patrulje kommer nå,» hvisket han og strøk meg over håret. «Alissa.. Dette er viktig. Du må fortelle politiet alt du husker. Alle detaljer du så på mennene. Om de hadde tatoveringer, i så fall hva? Hårfarge, hudfarge, øyenfarge. Alt du så! Dette er mest sannsynlig mennene til fiendene jeg fikk på innsiden.. Og siden familien min ikke bor her, lar de det gå ut over deg siden du er den eneste i byen jeg er glad i. Men om du gir alle detaljer du husker, finner de dem kanskje! Okei?» sa han og prøvde å roe meg.

«De holdt en pistol mot hodet mitt Jackson.. De er farlige.» sa jeg sårt og tørket tårene mine, hikstet lavt. «J-Jeg trodde seriøst jeg skulle bli skutt. Når jeg hadde ryggen mot de, jeg hadde frykt for å få et skudd i ryggen. Jeg ventet på det Jackson..» gråt jeg. Han klemte meg hardere. «Om ikke politiet finner dem, skal jeg finne dem,» mumlet han irritert og holdt meg hardt og godt. Jeg var livredd.