The good badboy|Fullført

For godt til å være sant?|Del 22

«Alissa, jeg håper virkelig jeg får den!!» sa han på vei ut igjen til bilen. Han likte leiligheten så godt, og den var utrolig fin og veldig hans type. Jeg håpte også han fikk den. Han fortjente en opptur nå. «Jeg også!» sa jeg med et smil og satte meg i bilen og så over på han. «Men lov meg å ikke bli skuffet om du ikke får den.. altså, det er den første vi har sett på! Og om du ikke får den finner vi en annen visning!» sa jeg lavt. Han startet bilen og nikket svakt. «Jada,» sa han lavt og begynte å kjøre. «Hvor skal vi?» spurte han og så kjapt over på meg. Jeg trakk litt på skuldrene. «Ingen steder du vil dra? Du har jo vært borte i to måneder,» sa jeg og så på han. Han nikket litt og svingte av veien. «Jeg har en plan,» sa han med et lite smil. Jeg flirte og studerte han litt. Jeg håpte virkelig han fikk leiligheten. Vi fikk svar om et par dager.

Han stoppet utfor bowlinghallen og så over på meg. Jeg flirte og gikk ut av bilen. «Jeg fikk ikke muligheten til å ta deg med hit før, men nå har jeg,» sa han med et smil og gikk inn. Jeg flirte litt og gikk etter han. «To personer,» sa han. «Jeg kan betale!» sa jeg lavt. Han ristet kjapt på hodet og betalte. Vi gikk og fant sko. «Jeg er ikke helt blakk, Alissa..» sa han med en liten latter og gikk sammen med meg bort til banen vår hvor vi skrev inn navnene våres. «Greit,» sa jeg flirende og så på han. «Er du klar for å bli knust?» spurte han. Jeg begynte å le og bare ristet på hodet. «Hvem er det du snakker til tror du? Jeg er dronningen av bowling,» sa jeg med en latter og tok en kule. Jeg var først, og jeg ville virkelig vinne. «Taperen må spandere pizza i kveld,» sa jeg og flirte før jeg kastet kulen og fikk ned NESTEN alle køllene. «Faen,» sa jeg irritert.

Jeg hørte Jackson bare le av meg i bakgrunnen. «Hysjjjj,» sa jeg da jeg skulle kaste for andre gang og fikk ned de siste. «Yes!» sa jeg med et stort smil og snudde meg mot han. «Jeg må bare varme opp,» sa jeg flirende og satte meg for å se på han. «Greit,» sa han med et flir og gikk mot banen med kulen sin. Han kastet den med kraft, og fikk strike. Jeg himlet med øynene, og han snudde seg med det største gliset. Jeg ristet bare på hodet og fant meg en kule for å kaste på nytt. Han er en dårlig vinner, han skal virkelig gni det inn i trynet mitt. Og jeg er en veldig dårlig taper.

«Ser ut som du spanderer pizza da,» sa han til meg med det største smilet på vei ut av hallen. Jeg himlet med øynene og satte meg i bilen. Jeg kunne godt spandere pizza. Jeg var bare sur for jeg tapte. «Kanskje du vinner en annen gang,» sa han smilende og så på meg. Jeg himlet med øynene og bare flirte av han. «Er du alltid sånn når du vinner over noen?» spurte jeg. «Neh, liker bare å irritere deg,» sa han med et flir og begynte å kjøre. Jeg flirte bare. «Pepperoni pizza?» spurte jeg. Han nikket og smilte. Det var det vi spiste på stranddaten vår. Jeg ringte sjappen og bestilte, og vi kunne hente den om 15 minutter. Det var ca tiden det tok å kjøre dit, så det passet bra.

Han virket så forandret. Som om den kriminelle delen av han hadde blitt lagt igjen inne i fengselet, og at han hadde kommet ut som en bedre person. Dette var nesten for godt til å være sant, at jeg ikke helt trodde det enda..