The good badboy|Fullført

Ut i byen|Del 49

Vi hadde gått rundt i byen, og det var virkelig så sykt koselig her. Jeg elsket det. Og jeg glemte egentlig at han holdt meg fanget, for jeg koste meg sånn her, og faktisk sammen med han.. Vi hadde fått bord på en fantastisk restaurant i eifelltårnet og vi så utover den vakre byen. Vi fikk maten vi hadde bestilt og jeg begynte å spise. «Det var helt sykt godt,» sa jeg til han og smilte litt. Han nikket. «Veldig,» sa han med et flir og spiste.

«Gruer du deg til i kveld?» spurte han meg. Jeg så på han og nikket litt. «Ja.. Litt! Det virker som store greier,» sa jeg lavt og så på han. Han nikket. «Det er fordi det er store greier..» sa han med et flir. Jeg nikket og spiste. «Bare.. Pass på meg, okei? Jeg kjenner ingen der..» sa jeg lavt. Han smilte stort og nikket. «Selvfølgelig,» sa han med et smil. Jeg flirte litt og nikket. «Bra,» sa jeg til han. Vi spiste opp maten vår. «Når vi kommer tilbake på hotellet er vi nødt til å gå gjennom noe. Det er et par stykker du bør passe deg for der skjønner du..» sa han lavt.

Jeg hevet bryna og satte meg litt opp. «Passe meg for?» spurte jeg spørrende. Han nikket.

«Det er et par stykker du må unngå å snakke med. De er ikke greie, de prøver seg på alt mulig, og det se ikke får tar de.» sa han lavt. «Så du er nødt til å se bilder slik at du vet hvem du skal passe deg for, fordi du vil ikke bli innblandet i noe greier med dem.. Jeg vil heller ikke at du skal blande deg inn i noe greier med dem. Okei?» sa han seriøst.

Jeg satt der, enda mer nervøs enn jeg allerede var. «Skal vi dra da?» spurte jeg svakt. Han vinket til en kelner, og han betalte for maten. Vi gikk bort til heisen og trykket på nederste etasje. Han ringte sjåføren og ba han hente oss.

Da heisen åpnet tok han hånden min som ingenting og gikk ut. Jeg rynket bryna og så opp på han. «Man vet aldre hvem som ser på. Du er min forlovede i dag, husker du ikke?» spurte han med et lite flir. Jeg flirte og gikk sammen med han til bilen. Okei.. Hvorfor ble jeg sjarmert av han? Alissa.. Ikke igjen.  Ikke fall for han igjen.

Vi kom oss tilbake til hotellet, og vi satte oss i sofaen. Han tok opp pc'en og begynte å vise meg bilder og fortelle om de forskjellige han advarte meg mot. Flere av bildene var kjente, det var bilder jeg hadde sett på på stasjonen. Mange av de var ettersøkte, men vanskelig å finne og vanskelig å finne beviser på hva de hadde gjort. Jeg ristet på hodet og dro en hånd gjennom håret.

«Jeg vet ikke om jeg kan gjøre dette her..» sa jeg lavt og så på han. «Hva mener du? Du har ikke noe valg, Alissa,» sa han til meg. Jeg sukket og tenkte. «Ikke la noe skje meg.. Jeg føler meg vanligvis trygg i uniform og bevæpnet, men nå har jeg ingen av delene. Jeg er faktisk redd,» sa jeg med litt panikk i stemmen. «Shhh.. Det går helt fint,» sa han og la hånden på ryggen min. «Du er trygg, jeg lover deg,» sa han.

«Hvorfor trenger du meg der i det hele tatt?» spurte jeg lavt.  «Hver mann med makt har en vakker kvinne ved sin side. De fleste har de, men de har ikke tid til de. Det er vanskelig å forklare..» mumlet han. «Det har med respekt å gjøre. Jeg får mer respekt om jeg har en vakker kvinne med meg, om du skjønner..» sa han. Jeg himlet smått med øynene. «Mindre sagt så er jeg et tilbehør for kvelden da,» mumlet jeg og reiste meg.

Jeg tok et glass vann og tenkte. Jeg hadde jo ikke noe valg. «Det kommer folk som skal kle deg og sminke deg, fikse håret ditt og sånn om ti minutter,» sa han. Jeg nikket. «Greit,» sa jeg og lente meg til kjøkkenbenken. Dette kunne bli interessant..

En liten gruppe folk kom ut av heisen, og jeg ble satt ned for å bli sminket og fikset på håret. Det tok sin tid, men til slutt skulle jeg gjøre siste finish å få på kjolen. Jeg så på meg selv i speilet og fikk nesten litt sjokk. Jeg så ikke ut som meg selv, men var 10x penere. Kjolen, sminken og håret var helt nydelig.

De plasserte noen dyre smykker på meg, armbånd, øredobber og sist men ikke minst 'forlovedes' ringen.  Da var jeg klar.

Jeg gikk ut av rommet og så Jackson sitte i sofaen å vente. Med en gang han så meg satte han seg opp og munnen hans åpnet seg. «Wow..» sa han lavt og reiste seg, gikk mot meg. Jeg smilte skjevt. «Fin nok til å være forloveden din?» spurte jeg med et lite flir og så opp på han. «Mer enn fin nok,» sa han smilende og strøk litt hår bak øret mitt. Jeg flirte og bet meg svakt i leppa. «Bilen er klar nede,» sa han og strakk ut hånden sin mot min. Jeg tok hånden hans og trakk pusten dypt inn før jeg gikk sammen med han inn i heisen, ned og i bilen. Nå var det ingen vei tilbake.