Berre deg

Kapittel 25

Eg kunne kjenne sommerfuglene i magen av å være her oppe me han igjen. Det var her vi egentlig hadde våres første kyss, men det var når vi var små og latet som vi var gift når eg hadde overtalt han om å leke me dukker me meg. Dette stedet minnet meg egentlig berre om glede, for selv om vi kranglet her oppe så gikk vi ikke fra hyttet før alt var bedre. Eg kysset han igjen og la hendene mine rundt nakken hans og smilte litt i kysset. Eg kunne kjenne hendene hans rundt magen min og vi satt ei stund og kysset før han løftet meg opp litt og la meg forsiktig ned i sakkosekken. Vi kan vell si at det gikk over til klining mellom oss og etter ein stund kunne eg kjenne ein kald hand legge seg ned på magen min og begynne og stryke litt over den. Det tok ikke lang tid før den var på vei opp mot bhen, men litt før han kom dit så stoppet eg kysset og tok vekk handa hans. Selv om det var Even så var eg ikke klar til at noe skulle skje enda. Eg var ikke klar enda, men hva om han var? Eg ville ikke være den feige som ikke tør og gjøre det, men eg var heller ikke klar enda. Når eg kom ut av tankene mine kunne eg se at Even såg på meg. "er det noe?" spør han og strøyk handa over kinnet mitt og såg bekymret ut faktisk. Eg viste ikke hva eg skulle si, eg kunne ikke berre si det eg tør ikke si det, så eg beit meg i leppa og tenkte fort. "Eg kom på at eg måtte hjelpe mamma me noe" sa eg og smilte uskyldig og tok meg nervøst til håret før eg kjendte leppene hans på mine igjen og eg kysset tilbake. "Okei vi får ta igjen der vi slapp ein annen gang da" Sier han og kysser meg igjen og gikk vekk fra meg og smilte før han begynte og klarte ned stigen. Eg gikk etter han selv om eg enda synst det var skummelt me denne stigen. Vi gikk hand i hand bortover mot husene våres. Det blei ikke sagt noe før han brøyt stillheten. "skal du noe på fredag? for eg blei invitert i ein fest og eg vill gjerne ha min søte kjæreste me." Sa han og kysset meg på kinnet. I dag var det onsdag så om to dager. Eg tenkte over det før han begynte og snakke igjen. "Alex skal være der" Sa han og det fikk meg til å tenke meir.

Alex var min andre bestevenn som eg ikke fikk sett så ofte for hun hadde flyttet til andre siden av byen. Alex var egentlig forkortelse for Alexandra, men sa du det til henne blei hun sur. Det at hun kom fikk meg til å omtrent måtte gå for eg hadde ikke sett hun på så lenge og eg savnet og snakke me hun. "selvfølgelig blir eg me, eg får både snakke me Alex og være me deg." sier eg og smiler før eg kysser han og slipper handa hans siden vi er framme med husene våres. "Hade da snakkest i måro på skulen" sier eg og han går bort og kysser meg igjen. "Eg kan hjelpe deg me det du skal hjelpe moren din me." sier han og holder rundt meg. Shit det hadde eg ikke tenkt på. "Eg trur ikke det blir så gøy eg skal hjelpe henne me og sortere kjolene sine." sa eg fort for var det noe Even ikke ville hjelpe me så var det noe me kjoler og gjøre, han likte dei berre på jenter ikke og se på dei på hengeren. "Okei du skal få gjøre det aleine eg søta, så lenge du går me ein fin kjole på fredag" Sa han og kysset meg raskt og vinket. Eg ristet litt på hode og ledde før eg gikk inn i huset mitt og hans i sitt.

Ville berre sei tusentakk for alle som leser historien og tusentakk til espinosaux eller kjersti for coveret. Gå og les historiene hennes dei er veldig bra xD