Berre deg

Kapittel 6

Eg ser på denne personen som ligger i sykesenga som tydeligvis skal være min far. Ei tåre renner nedover kinnet mitt og eg går bort til mamma og klemmer hun svakt før eg setter meg på stolen attermed hun. "hvor var du når dette skjedde?" Spør eg mamma lavt for eg vill ikke gjøre hun sur eller noe selv om eg ikke veit hvorfor hun skulle blitt sur. "Eg kjørte i ein bil bak han for vi skulle skynde oss litt for å komme oss til mat butikken før den stengte" sier hun og begynte og gråte. Matbutikken og stenge da er det jo mangen timer siden nå er det midt på natta og matbutikken stenger 11 om kvelden i dag. Hvorfor hadde ikke eg fått beskjed tideligere da?

Eg sitter og tenke litt før eg snur meg mot henne og tenker at hun kanskje vill ha eit svar eller noe lignende. "hvor lang tid tok det deg og ringe til Lucas da?" Spurte eg for selv om det kanskje ikke er rett og spørre om så trengte eg svar på det. Hva tid hun begynte og tenke på at kanskje eg skulle få komme og treffe faren min som kunne dø. "nesten 4 timer etter ulykken." Sier hun og forsetter og gråte og holder i handa til Ulrik. Eg reiste meg surt opp og stolen eg satt i smeller ned i bakken. "faren min heller på og dø og det tar deg 4 timer og ringe ikke til meg ein gang men til Lucas. Det kan være siste gang eg ser han." Roper eg surt før eg springer ut med tårer i øynene. Eg forsetter og springe til eg kommer til badet og der låser eg meg inne og tar frem mobilen imenst tårene mine renner nedover kinnet mitt. Eg tørker vekk tårene mine og går innpå kontakter og ser navnet til Even og skal til og ringe til han, men så kom eg på hvordan vi gikk fra kvarandre sist så eg går lenger ned og finner Lucas og ringer til han og venter til han svarer. "kan du hente meg?" er det første eg sier når han svarer. Eg hørrer ein trøtt stemme fra andre enden svare eit lavt. "ja eg kommer snart er der om 10" sier han og eg legger på og forsetter og gråte og klarer ikke slutte.

Når det har gått ei lita stund får eg melding av Lucas om at han er utenfor så eg tørker vekk tårene mine og snufser litt før eg låser opp og går ut i bilen til Lucas og lener meg mot vinduet. Lucas sa ikke så mye for han var trøtt og eg viste at eg hadde vekket han. Han snakker ikke så mye når han er trøtt. Eg ser bort på klokka og ser at den nermer seg kl 6 om morgonden. Til vanlig pleide eg vakne om ein time.

Når vi er hjemme går eg i og fikser meg og tar på meg litt sminke. Litt maskara og ein tynn eyeliner strek med ein liten nesten perfekt ving. Eg har consealer der eg trenger og dekke rødhet men ellers har eg ikke noe meir sminke på untatt om ein svak lippgloss. Eg fikser det lange blonde håret mitt før eg seier meg fornøyd. Eg går og skifter til ein dongeribukse og ein baby rosa topp over toppen hadde eg ein svart hette jakke som eg hadde opent.

Når eg var ferdig med alt det så ringte vekkerklokka mi for å vekke meg, men eg var jo vaken. Det var tirsdag eg hatet skole untatt om det og møte Even. Hvordan ville det bli nå etter han kysset meg? vill han ringe meg sånn som han pleier? Eg ser usikkert ned på mobilen han pleier ikke ringe før om 30 minutter. Eg gjekk opp og laget meg noe mat og åt sakte og tok meg god tid.

Eg hørrer at mobilen ringer og eg reiser meg rakst opp. Er det Even? Tenkte eg og ser ned på mobilen som det står mamma på som får meg til å bli sur igjen og eg svarer ikke eg lar den berre ringe.