Berre deg

Kapittel 43

Eg kjente handa hans rundt magen min og det fikk meg til å smile. Eg hadde ikke sett han på ein liten stund men nå var vi her, meg og Even mindt i skoleparken. Eg skulle bli med han hjem og sove hoss han sånn som vi ofte gjorde før selv om da var vi aldri sammen men eg ville sove over hoss han. Eg var klar for at vi var sammen nå. "Ser at prince charming fikk deg til slutt, synd at du måtte knuse stakkars Sawyers hjerte for du innsåg deg, men du greide vell ikke være knust aleine gjorde du vell Emma?" Stemmen hans var ikke til å ta feil av og det kokte inni meg, hadde ikke Even holdt meg hadde eg slått til han. "stakkars Sawyer som er heilt alene" sier som gjør meg enda meir sint. Han viste ingenting Lars viste ingenting! Eg hadde aldri knust hjerte til Sawyer viss ikke eg viste at det ville knuse oss begge og forbli sammen. Eg såg på Even med eit trist blikk og han klemte meg inntil seg som ein trøst. Eg veit at han berre prøver og hjelpe men det er eg som har såret ein sikkelig god venn. Eg måtte snakke med han, eg måtte vite hvordan han hadde det. "Eg kommer bort til deg snart eg må berre finne noen" sier eg selv om eg veit godt at han veit at det er snakk om Sawyer, men han slapp meg og kysset meg på pannen. "Eg venter hjemme berre kom inn så kan du få velge film vi skal se i kveld. " sier han og eg nikker før eg går motsatt retning av det han gjør. Eg sprang bortover eg måtte finne han før han har gått heim.

Eg kunne se han sitte i eit hjørne for seg selv han såg ganske så trist ut viss du spør meg. Eg gikk sakte bort til han og satt meg på kne forann han og han såg sakte litt opp på meg og eg kunne se at han tvingte frem eit smil. "eg gjorde det aldri for å såre deg" sier eg for å bryte stillheten og svelgte og såg ned for å ikke møte blikket hans. Selv om eg ikke såg på han kunne eg føle at han nikket. "ja eg veit, men du sårte meg virkelig Emma. Eg veit ikke om eg greier at vi skal være venner på ein stund. Eg er så glad for at du har vert i livet mitt, men eg er så sur på Even for å få deg tilbake. Eg ville at du skulle være min, men eg forstår valget ditt. Ikke snakk med meg på ei stund" sier han og reiser seg opp og klapper meg på skulderen før han smiler eit falskt smil og går sin vei. Eg står og ser mot veien han gjekk før eg sukker og begynner sakte og gå mot huset til Even. Håper virkelig han kan få opp humøret mitt sånn som han alltid greier og gjøre. Han har den magien at selv når eg er så sur at eg nesten sprekker sier han noe som får meg til å smile. Det og tenke på han får meg til å få eit lite smil imenst eg går mot huset hans. Eg har med meg tingene eg trenger for å sove over hoss han. Eg måtte berre glemme alt ei stund og det var det Even kommet til å greie og gjøre på ein eller annen magisk måte få meg til å tenke på alt annet enn hva som faktisk skjer inni hode mitt. Det er derfor eg veit at eg gjorde det rette valget, for unsett hva eg vill innbille meg så er det han eg elsker og det er alltid han eg ser når eg lukker igjen øynene mine. Min bestevenn, min kjæreste, personen eg elsker alt i samme person. Selv om vi har vert gjennom så mye sammen så har det berre fått oss enda tettere sammen.

Det har fått meg til å kunne se ein fremtid og ikke berre se bestevennen min og hvordan dette kommer til å ødelegge det at vi er bestevenner for det gjorde ikke det. Vi er forsatt bestevenner, men vi gjør kjæreste ting og pluss bestevenn ting. Det er akuratt sånn det passer for oss. At vi kan både være bestevenner og kjærester på samme tid. Eg er virkelig forelsket i denne gutten.