Berre deg

Kapittel 32

Nå sitter eg og Sawyer og ser ein film for ingen av oss viste hva annet vi kunne gjøre så da endte vi opp med og se film etter vi hadde spist. Sawyer hadde valgt ein skummel film noe som eg synst var sikkelig skummelt og gjemte meg bak teppe, noe som berre får Sawyer til å le etter eg har hylt og glemt meg bak teppe igjen. Eg forstår ikke hvordan han ikke blir redd av det. Da filmen endelig var over tok eg sakte vekk teppe før Sawyer ropte hørt. "bø" noe som får meg til å skrike igjen. Eg var egentlig veldig lettskremt noe som Sawyer hadde forstått. Han la armene sine rundt seg imest han lo. "går det bra? du er vell ikke for redd?" Spør han imenst han ler litt. Det føltest litt rart men samtidig trygt og få ein klem av Sawyer. Vi hadde blitt venner så fort føltes det ut som okei det var vell veldig fort. Første gang vi snakket var jo i går liksom, men når eg var med han glemte eg alt av hva som skjedde med meg.

"Skal eg ta deg hjem nå?" Spurte Sawyer og klødde seg litt i bakhode. Eg tok frem mobilen og sjekket klokken. Det var og mangen meldinger og folk som hadde ringt meg men det var berre Even og Alex som hadde gjort det. Dei hadde ringt så mangen ganger men berre og se navnene derres på skjermen min fikk tårene til å renne nedover kinnet mitt. "sa eg noe galt?" Spurte Sawyer og strøyk meg på armen. Eg greide ikke svare for alt som skjedde i går kom berre tilbake til meg som eit smell og tårene kunne eg ikke stoppe. Eg ristet svakt på hode for å vise at det ikke var han som hadde gjort noe. Han var faktisk ganske så rask og klemme meg og eg gråt stille på skulderen hans. Eg kunne se gårsdagen så tydeligt nå som eg såg det på eit bilde eller sto der enda, men eg var jo her i armene til Sawyer og gråt. "Vill du si hva det er så kanskje eg kan hjelpe?" Spør han og stryker meg over ryggen noe som får meg litt roligere. "Even kysset bestevenninna mi" sa eg og tårene kom fortere ned og eg klemte meg inntil han for eg trengte virkelig ein klem. "Hva? Hvordan kan han gjøre noe sånt mot deg?" Spør han sjokket og drog meg litt vekk fra han og såg meg inni øynene. "Eg veit ikke eg lot han ikke forklare" sa eg før han drog meg inn i klemmen igjen noe eg var veldig glad for eg kunne jo ikke se så bra ut når eg gråt. "Viss du vill finne ut hva han tenkte på og hvorfor så kan eg bli med deg sånn at du ikke er der aleine me han" sa Sawyer og eg tenkte raskt over det før eg nikker. Eg måtte jo snakke med han før eller seinare og eg ville helst ikke gjøre det aleina.
Vi reiste oss og var på vei til bilen Sawyer tørket vekk tårene mine imenst eg holdt den store buksen min oppe. Det var ikke lenge før begge satt i bilen og motoren startet.

- Eg tenkte kanskje at eg skriver til kapittel 40-50 på denne historien før eg kanskje skal lage ein oppfølger men eg ville berre vite hva derre synst om det?
- forsatter