Berre deg

Kapittel 20

Vi sto med klassene våres og hørte på læreren som snakket om vi skulle få eit kart og noen oppgaver på veien til der vi skulle sove. "Eg har delt inn gruppene derre skal gå i så alle grupper derre har laget imenst eg snakket gjelder ikke." Sier Anita som er læreren til Even og vi kunne hørre mangen sukk. "ja da skal eg lese opp gruppe 1. Ulrik, Peter, Jenny, Emile derre kan gå bort til Tor og få kart og oppgavene og begyn å gå." Hun peikte mot Tor og gruppen gjekk mot han og fikk utdelt kart og noen ark som sikkert var oppgavene. Anita forsatte og rope opp grupper og eg sto igjen i slutten med fire andre. Eg kunne se nå hvem eg skulle være på gruppe me og eg var ikke akuratt glad for gruppa. Det var meg, Even, Lars og ein av biene, han het egentlig Oskar da men. Eg hadde heldigvis Even da. Anita leste navnene våres opp selv om alle viste hvem som var i gruppa. Vi gikk bort til Tor og han såg fra meg til Lars flere ganger før han peikte på oss. "Derre skal oppføre derre fint selv om det ikke er ein lærer der." Sier Strengt og gav oppgaven til Even og kartet til Lars. Flott den dummeste av oss skal få karte. "følg meg vi skal denne veien" Sier Lars som om ingen viste det for der hadde alle andre gruppene gått. Vi begynte og gå bortover og siden det var ganske lenge siden den andre gruppa gikk kunne vi ikke se noen. Even gav oppgavene til meg og eg begynte og lese litt gjennom dei. Dei virket ikke for vanskelige men det at vi måtte sammerbeide me Lars gjorde dette vanskeligt. Even holdt rundt meg imenst vi gikk etter Lars og Oskar.

Vi hadde gått ei stund før vi stoppet opp og såg oss rundt. "Vi må begynne på noen oppgaver." sier Oskar og eg gir han arket med oppgavene. "Vi skal finne denne blomsten" Sier han og viser eit bilde som er på arket. Alle nikket før vi begynte og lete etter den blomsten som er på bilde. "kansje vi skal dele oss?" Sier Even og såg på meg med eit smil. "Viss vi møtest her om ein liten stund og så ser vi om noen av oss har funnet den." sier han og kysser meg på panna. Eg nikket og det gjorde Oskar og. "greit alle går hver vår vei." sier Lars og alle nikker seg enig før alle begynte og gå i ein egen retning. Eg leitet inni ein eller annen skog som var der. Eg følte at eg ikke fikk puste sikkellig så eg satt meg ned på ein stein. Eg viste godt at det var asmaen min som var problemet nå, men medisinene mine har Even for han bærer på sekken min. Eg ville rope men fikk det ikke til. Eg kunne hørre at noen kom nermere for ein grein knakk litt lenger borte. "Emma" Ropte Lars og sprang bort til meg. Han holdt meg i hendene og prøver og få meg til å roe meg ned for eg hadde fått litt panikk og siden eg ikke hadde medisinen min. "Kom så går vi og finner hjelp" Sier han og løfter meg opp og bærer meg til der vi hadde forlatt dei andre. "EVEEN" Ropte han så høyt som han kunne og ikke lenge etter kom Even som med ein gang begynte og lete i sekken min.