Berre deg

Kapittel 40 - Valget

Alt surret rundt i hode mitt. Eg likte Sawyer veldig godt, men eg elsket Even. Tør eg og stole på Even igjen? Kunne eg noen gang føle det samme for Sawyer som eg gjør for Even eller vill det alltid være ein del av meg som elsker Even selv om eg er med Sawyer? Hva måtte eg gjøre for å finne ut hva eg ville? Det var som om hode mitt blei fult av tanker og minner både fra tiden min med Sawyer og Even. Eg trur hode mitt prøver og finne ut hva som er rett og gjøre og det gjør eg og.

Eg låg i sengen og såg i taktet da Lucas kom inn døra og satt seg ned på senga mi. Eg viste ikke hvorfor men eg kunne føle han viste noe eg viste berre ikke hva. "hva er det?" spør eg uten og se bort på han igjen. "eg ville komme her og snakke med deg og spørre hvordan det går med deg" sier han og legger seg ned ved siden av meg og ser opp i taket han og. Eg såg litt bort på han før eg såg opp i taket igjen. "Eg veit ikke, eg har eit valg eg må ta og uansett hva eg velger vill eg såre ein person." sier eg og sukker og eg merka at han snudde hode mot meg. "Even? og han andre fyren?" spør han usikkert. Eg viste ikke heilt hvordan han viste om Sawyer untatt om at vi hadde vert her noen ganger, men da var vi berre venner. Eg nikket og han satt seg opp og såg på meg. "Ikke tenk på at du vill såre noen tenk på hva du vill, hva hjerte ditt sier til deg. Det er det som teller ikke hva alle andre sier. Hva vill gjøre deg glad? Ikke vær redd for å såre noen tenk på deg selv først." sier han og klemmer meg før han rufser i håret mitt og reiser seg fra senga. "Eg går til Marcus ring viss det er noe du trenger." sier han og eg kaster ei pute på han, men han tar berre i mot puta og holder den og stopper opp i dør opningen. "Gå da og la meg tenke på hva som er rett." Eg ler litt og det følest bra og kunne le siden det har følt som om det var så lenge siden selv om det berre var i går.

"og foresten mini, ikke vær som din far, ikke vær redd for å gå etter det du vill ha, berre for at det er hindringer i veien." sier han og kaster puten tilbake på meg. Det fikk meg virkelig til å tenke og det gjorde alt så mye lettere. Det var som om det han hadde sagt hadde fått to veier til å bli ein og det var den rette veien.

Eg sto utenfor det store røde huset og ventet på at noen skulle opne døra. Eg stirret på døra da den endelig opnet seg og der sto han. Sawyer sto der og såg på meg. Han fekk eit stort smil når han såg meg.