Berre deg

kapittel 10

Eg ser inni øynene til Lars og smiler litt. Eg viste ikke hva eg gjorde her men det var her eg kom når eg berre gjekk bortover. Tårene mine randt enda men det gjør ikke noe. "hva er gale Emma?" sputre han og holder i handa mi svakt og ser meg i øynene. Eg snuffser og ser på han. "pappa er dø og eg kan ikke være på samme plass som mamma" sier eg og gråter enda meir og eg blir trukken inn i ein klem av Lars. Eg klemmer godt tilbake og legger hode mitt på skulderen hans. Eg hatet Lars for noen dager siden men han har vert så snill nå i det siste. Vi sto og klemte litt før han tar meg med inn i huset sitt. Han tok meg med inn i stua og vi satt oss ned i sofaen hans og han holdt den eine handa mi. "vill du fortelle meg hva som skjedde?" spør han lavt og litt forsiktigt. Eg ser på han og nøler litt før eg tenker meg om litt. Eg bestemmer meg for å si det til han for han har vert så snill med meg og alt det. Eg forklarte han hva som hadde skjedd og han nikket og ser på meg. "Eg kan kjøre deg til huset til faren din ein gang viss du vill asso." sier han og smiler eit ganske så søt smil faktisk. Eg nikket og fikk frem eit smil. "tusen takk det ville vert kjempe gøy" sier eg og gjesper litt og ser på klokka som er blitt 23.00 og det er skole i måro. "oy klokka er mye eg trur eg må gå hjem nå." sier eg og reiser meg opp og går mot gangen. Lars følger etter meg og eg tar på meg skoen og jakka og ser litt på han. "hade da" sier eg før eg blir dratt inntil han og han kysser meg. Det var faktisk ganske romantiskt og eg hadde ikke trudd det før eg kom hit. Eg hadde aldri trudd at det ville ende opp i eit kyss. Meg og Lars hadde kysset. Det var som om det kom sommarfugler i magen min og det var så rart egentlig. Han slapp meg og strøyk meg gjennom håret. "hade emma snakkest i på skolen." sier han og eg gikk hjem. Når eg kom hjem listet eg meg inn sånn at eg slapp og møte mamma. Eg gikk fort inn på badet og fjernet sminken min før eg kledde av meg og gikk i dysjen. Når eg var ferdig tok eg på meg matchende undertøy og ei stor tskjorte som nesten er som ein kjole. Eg gikk i senga mi og leste om hva som hadde skjedd på facebook, instagram og forsjellige ting før eg la meg til å sove. Neste dag vakner eg av at Lucas rister i meg. Eg opner sakte opp øynene og ser på han. "hva?" spør eg små irritert og gjesper. "faren din er død mamma ringte nå nettopp." sier han med store øyner. "Eg var der når han dødde eg veit det. Han døde 13.24 i går si takk til mamma for hun gav rask beskjed." sier eg ironiskt og ser på klokka. Det er 15 minutter til eg pleier og vakne så eg gidder ikke legge meg igjen. Lucas så på meg med store øyner. " ja eg snakker sant eg var der når han døde han sovnet berre inn og der var han borte fra livet mitt for alltid" sier eg gansje surt og gikk ut av rommet mitt og inn på badet. Noen tårer randt nedover kinnet og eg tørket dei vekk før eg tok på meg noe sminke og pusset tennene. Eg gikk inn på rommet mitt der Lucas enda satt. Hvorfor kunne han ikke la meg være? Nå når eg berre vill være aleina skal han væære her ja. Eg tok på meg ein shorts og ein svart topp over og fikset håret. Når eg hadde gjort alt klart til å gå gikk eg nedover mot skolen der eg møtte Lars på veien noe som fikk meg til å smile.