Berre deg

kapittel 3

Eg har skreve dette før men det forsvant av ein eller anna grunn men eg får skrive det på nytt, blir sikkert litt endringer men

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Viss dette hadde vert ein tegnefilm så hadde det sikkert vert røyk ut øyrene til Even så sur ser han ut, eg smiler litt av tanken men eg greier ikke holde tankene mine så lenge for eg hørrer eit smerte stønn av Lars og eg rister på hode og ser at Even har slått til han. Eg blunker noen ganger og Even skubber Lars ned på bakken og eg går fort bort til Even og prøver og få han vekk derifra men han står heilt i ro. "Even gå nå du har gjort nok han blør stakkars." sier eg uten og tenker og Even trekker på skuldrene og begynner og gå eg snur meg og ser på Lars. "ikke plag meg igjen" sier eg og springer bort til Even og tar handa hans for eg er litt redd for at Lars skal komme etter oss, men han gjør ikke det.

Eg og Even går hjem til meg og han drar meg med inn på badet eg forstår ikke koffor før han tar vann på ein klut. Han skulle sikkert vaske vekk blodet mitt så eg finner frem plasterene fra medisinskapet og gir det til han og han renser såret og så tar han plaster på det. Imenst han gjør det så står eg og der på dei knall blå øynene hans og det brune håret hans. Eg har alltid likt brundt hår på gutter eg veit ikke hvorfor men. Even sitt ser litt bustete ut men på ein fin måte. Han blir ferdig og stryker ei hand gjennom det lange blonde krøllete håret mitt og smiler. "går det bra med deg?" Spør han og eg nikker før eg opner opp døra og begge går ut av badet og rett etter vi har kommet ut møter vi på storebroren min Lucas som er 3 år større enn meg så han er 19 år. Han har brundt krøllete hår og mørkebrune øyner. Han hever øyenbrynene når han ser at begge kommer ut av samme bad og ser på meg. "han renset berre sårene mine" sier eg fort for at han ikke skal tenke feil.

Eg kan se at han rister på hode i det han går videre eg snur meg berre rundt til Even med rosa kinn for det var jo litt flaut at han såg det selv om det ikke skjedde noe. "skal vi se film eller hva vill du?" spør eg og ser ned og prøver og skjule litt dei rosa kinnene mine. "film hørrest fint ut" sier han og ler litt av meg før begge går ned på rommet mitt. Even setter seg raskt ned i sofaen og setter seg med føttene oppi sofaen og ler litt siden det er nesten ikke plass til meg. "hvilken film vill du se?" spør eg og ser på han og setter meg berre oppo føttene hans for eg ville og ha litt plass så da sitter eg her til han flytter på seg. "berre sett inni ein du men ikke jentefilm" Han prøver og flytte på meg med føttene sine men selv om eg er lett så har eg satt meg sikkelig ned og holder meg fast. Eg satte på ein film og la meg ned sånn at eg låg på magen hans og såg på filmen. Nå forstår eg kanskje koffor folk kaller oss kjærester men han ville jo ikke gi meg noe plass. Even sine hender ligger rundt meg, men kan ikke bestevenner være sånn da? Eg er litt usikker men forsetter berre og ser på filmen.