Berre deg

Kapittel 33

Hjertet mitt dunket så fort når eg såg at vi begynte og nerme oss hjemme. Eg kunne ikke tro at Sawyer faktisk skulle bli me meg og snakke me Even. Eg hadde aldri trudd at det ville skje, men eg måtte jo få hørre hvorfor det skjedde og så måtte eg slå opp me han. For det er over nå han har fått nok sjangser det er sikkert. Eg hold blikke rett frem imenst pusten min gikk fortere og fortere og noen tårer rant nedover kinnet mitt. "Det vill gå bra eg er her hele tiden Emma" Sier han og eg lukker øynene litt og noen fleire tårer renner men eg nikker på hode. Han hadde rett eg måtte ta meg sammen, Even skulle ikke få se hvor mye han såret meg me og kysse Alexandra. Ja eg har gått over til Alexandra for hun fortjener virkelig ikke og bli kallet Alex fra meg. Vi stoppet utenfor huset mitt og eg såg bort på Sawyer som allerede såg mot meg. Eg glemte meg litt vekk når eg såg på han, men husket det raskt når eg såg meg rundt eg skulle snakke me typen min om hvorfor han var utro mot meg. Eg holdt tårene inne og opner døra til bilen og stiller meg utenfor bilen. Sawyer kommer bort og tar handa mi og ser mot meg. "er du klar? Vi kan vente litt om du vill?" Spør han og eg kan se at han ser på meg, men blikket min er forsatt på huset til Even. Eg rister på hode eg må få det gjort, eg må få sagt alt eg tenker på før hjernen min eksploderer av for mye tanker og følelser. 

Eg snudde meg mot han og festet på eit falskt smil og holdt godt tak i handa hans for det var så betryggende og ha ei hand og halde i som ikke ville gå eller såre meg nå. "la oss gå" sa eg og begynte og gå. Sawyer kom like etter og vi gikk uten og si noe. Selv om det sikkert ikke var 1 minutt og gå ein gang fra mitt hus til Even sitt så føltes det ut som om vi gikk i fleire timer og aldri kom frem. Eg kunne se huset heila tiden men følte ikke vi rørte på oss selv om føttene mine bevegde seg mot huset. Eg var så nervøs for hva som ville skje når eg såg Even igjen. Kom eg til å begynne grine? Skrike? eller ville eg berre ikke få frem noe? Hvem veit hva som ville skje for det gjør iallefall ikke eg. Da vi endelig hadde kommet oss til bort til trappen stoppet eg opp. Eg kunne se blikket til Sawyer som såg på meg me eit litt trist blikk. Derfor viste eg at det var til meg, alle synst synd på noen som har blitt utro mot det er berre sånn det er. "Eg trenger berre litt tid." Sier eg rask og det er utruligt at han forsto det for det må ha vert litt utydeligt. 

Eg pustet dypt inn og nikket til meg selv før eg tok det første skritte på trappen og ser at Sawyer kommer etter. Når eg hadde greid det så gikk resten av trappene ganske fort og eg sto forann døra. Handa mi skalv når eg tok handa mi mot ringeklokka. Da den endelig var trykket inn så tok det ikke lang tid før døra opnet seg og der sto han. 

ja tenkte eg skulle gjøre det litt spennende og stoppe der, haha 

men takk til alle som leser historien, og gjerne legg igjen ein kommentar eller vote
leser alt og kommenterer noen tilbake. Det er det beste me og skrive er jo derre som leser det.