Berre deg

kapittel 17

Eg hadde kommet hjem fra Sykehuset for noen dager siden og eg skulle på skolen igjen i dag. Eg gruet meg ikke det skulle bli godt og komme seg ut av huset. Selv om eg bare hadde vert her noen dager så var det så plagsomt siden Lucas hadde nektet meg og få besøk. Endelig skulle eg slippe ut av dette huset og faktisk gjøre noe annet enn og ligge i senga og telle freknene til Lucas som ikke hadde latt meg være i fre den siste stunden. Det klikket nesten for meg viss ikke han holdt seg litt unna meg.

Eg gikk ut av senga mi og videre til badet. Eg såg ikke ut det var som å se eit troll bare værre. Eg sukket før eg dysjet rakst og blei ferdig på badet tok på litt sminke og sa meg fornøyd når eg ikke lignet på eit troll meir. Eg gikk ut og tok på meg noen klær siden det var varmt ute så tok eg på meg ein shorts og ein tynn svart genser for eg hadde forsatt bandasje rundt magen og eg ville ikke at det skulle vise. Det var ikke lenge til eg skulle få den av igjen for det var berre to dager til og det gledet eg meg så mye til.

Eg gikk ut døra på rommet mitt og der sto Lucas. Hadde eg ikke vert i så godt humør for å komme ut av huset hadde eg slått til han eller noe. "hvor skal du?" spør han og stopper meg med og dekke veien. "legen sa eg kunne gå på skolen i dag så eg skal spise frukost før eg skal gå til skolen" sa eg bestemt og dyttet meg forbi og gikk mot kjøkkenet. "men du får ikke gå til skolen la meg kjøre deg, Even kan til og me sitte på" sa han og såg på meg med det valpeblikket var det noe denne familien var god på så var det valpe blikk og eg var svak for det. Eg sukket og nikket berre for å gjøre han glad og eg faktisk fikk gå på skolen. Lucas laget mat til meg for eg måtte ikke slite meg ut. Hadde eg ikke vist at eg skulle ut av døra snart hadde eg sagt noe, men på skolen kunne han ikke gjøre meg noe. "her eg har tatt vekk skorpen til deg sånn at du ikke skal skade deg på dei." sa han og eg såg domt på han hvor gammel trudde han eg var? to? "overbeskyttende brødre" mumlet eg lavt for meg selv men ikke lavt nok for han hørte meg og begynte og forklare hvor farligt det kunne være. Ikke at eg fikk med meg noe for eg spiste berre skiva mi og var helt borte i mine egene tanker.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Eg veit at dette er eit kort og kjedeligt kapittel, men eg ville få ut noe og eg har litt skrive sperre så unskyld for det, men dei neste delene skal bli mye bedre eg lover

det kommer til å skje noe eg trur ingen av derre ville trudd at skal skje, men bare prøv og gjett viss du vill

men tusen takk for at du leser historein min det betyr mye for meg at derre faktisk bruker tiden derres på og lese det, ja nå skal eg slutte og mase og heller tenke på flere ting som kan skje i historien.