Berre deg

Kapittel 44 - Utpressing

Vi låg på sengen til Even og hadde akuratt sett ein skrekk film, for når Even sier at eg skal få velge så finner han mangen skrekk filmer som eg får velge mellom selv om dei skremmer meg litt, men eg veit at han vill passe på meg viss det blei for skummelt. "den er ferdig nå Em du kan ta vekk puta" hørrer eg Even si imenst han ler litt. Eg rister på hode og kaster puten på han og later som om eg er sur. "den var skummel" sier eg og lager furtelepper og litt etter får eg eit kyss og så legger han seg litt over meg. "det var du som velgte og eg var her hele tiden" sier han og stryker meg over kinnet og eg ser inni dei nydelige øynene hans. Hvordan kan eg late som om eg er sur når eg ser inni dei som får meg til å glemme alt, kunne sikkert glemt navnet mitt imenst eg såg inn i dei øynene. Alt blei liksom vekke når eg såg inni dei øynene. Eg må virkelig aldri se inn i dei når eg skal gjøre ein prøve for da kommer eg til å stryke. "Dei andre såg skummlere ut på coveret." sier eg og han stryker meg gjennom håret noe som får meg til å føle meg så trygg. Det og være i hans hender fikk alt til å virke trygt. "Du må ikke alltid stole på det søta" sier han før han lener seg mot meg og vi ender opp med og kysse. Av refleks legger eg hendene mine over skuldrene hans og han legger sine rundt magen min. Vi gikk over til klining og låg ei stund og gjorde det før eg bestemte meg for at eg var klar. Eg var klar og eg ville ikke gjøre det med noen andre enn Even. Det var nå vi skulle gjøre det. Selv om eg ikke viste så veldig mye så begynte eg og knappe opp skjorten han har på seg. Det tok ikke så lang tid før han trakk seg vekk fra meg og såg meg inni øynene. "Er du sikker på at du vill dette?" sier han noe som berre får meg til å skjønne at det var rett. Alt var rett det var ikke noe som var feil med dette. Eg nikker før eg drar han inntil meg igjen og forsetter og kysse han imenst eg knapper opp skjorten hans og kaster den på gulvet. Han drar av toppen min og kaster den vekk imenst vi kliner.

---

Eg låg i armkroken til Even og hadde handa mi over brystet hans med eit smil. Vi hadde enda ikke tatt på klærne men vi hadde dyna over oss. Eg hadde lukket øynene men opnet dei fort da døra gikk opp og eg ser med store øyner mot broren til Even som sto og såg på oss. Eg kunne kjenne at eg blei rød i heile fjeset og eg trakk dyna over meg selv. "Veeeell det var ikke noe eg trengte og se, men bra at du fikk deg noe Even" Sier han som om det var ingenting. Broren til Even er like gammel som Lucas og dei er ganske så gode venner. Tenk om han sier det til Lucas han kommer til å drepe Even om han finner det ut. "var det noe Mats? eller skulle du berre stå der?" Spør Even litt irritert sikkert på grunn av komentaren til Mats. "Ja det er middag, vær glad det ikke var mamma som kom ned, og hei Emma koselig og se deg igjen" Sier han og ler litt. Eg må være like rød som ein tomat til nå. "Hei Mats" får eg presset frem før han er ute av døra og Even ler litt når han ser ned på meg. "det er ikke morsomt" sier eg fort og slår han svakt i brystet. "jo litt så, du er rød som ein tomat. Ein søt tomat da." sier han og drar handa gjennom håret mitt før han går ut av sengen og kler på seg og eg gjør det samme.

Vi satt rundt Middags bordet med foreldrene hans og Mats, og lille søsteren hans Lisa som er 5 år. Eg holdt meg mest mulig stille imenst eg spiste av maten men eg kunne se det selvsikkre smilet til Mats med ein gang eg såg opp noe som var sikkelig plagsomt. Eg prøvde og se mest mulig ned for å ikke møte blikket hans. "Så Even hva gjorde derre nede?" spurte plutselig Mats og smilte imenst han hevet øyenbrynene. Vell han var sikkelig plagsom nå. Even gav han eit strengt blikk før han svarte. "vi såg skrekk film" sa han og såg ned og forsatte og spise. "så koselig, eg må snakke litt med derre etterpå om den filmen eg vurderer og se den" Sier han og ler litt og heldigvis sa han ikke noe meir resten av måltidet for foreldrene trengte ikke vite noe. Heldigvis så skjønte dei ikke noe dei var for opptatt med Lisa. Når vi var ferdige og hadde kommet ned på rommet kom Mats like etter og satte seg på sengen. "vell det har seg sånn at eg skal på ein fest i dag, og mamma og dei vill ikke at eg skal drikke denne helgen" sier han og eg ser forvirret på han. Hva hadde dette med oss og gjøre? "og hva med det?" spør Even som tydeligvis heller ikke hadde forstått det heilt. Heldigvis var eg ikke aleina. "vell derre skal dekke for meg sånn at dei ikke veit at eg er hoss Lucas på fest, ellers så kommer eg til å si til mamma hva eg såg og vi veit begge at du ikke vill ha den samtalen med mamma." sier han og gliser og ser på oss. "greit vi skal gjøre det" sier Even men eg legger fort ei hand over munnen til Even. "da må du love og ikke si noe til Lucas og" sier eg og ser strengt på han. Det ser ut som om han tenker over det ei stund før han lager ein grimase. "lyve til min bestevenn det er da ikke snilt" sier han og går bort til meg og stryker meg over kinnet men eg slår vekk handa hans. "vi har ikke noen avtalle viss ikke og da må du nesten sitte her uten noe og gjøre da" sier eg og såg at han blei litt irritert før han nikket. "greit eg skal ikke si noe om det til han" sier han og klarter ut vinduet. "men eg gjør det viss mamma finner det ut" sier han før han er gått ut.

// ville berre sei at neste kapittel er det siste i denne historien, men eg kommer til å skrive ein oppfølger men meir info kommer seinare om det.