Berre deg

Kapittel 42

"kom vi kommer til å bli syke Even" Ropte eg etter han og ler litt og han kom springende etter meg. Det regnet enda sykt mye, men det var litt romantisk det var som på film da det alltid begynnte og regne når det første kysset kommer eller når noen har kranglet og så kysser dei. Det var sånn det føltes ut og. Det var jo egentlig perfekt det synst iallefall eg. Eg sprang mot huset til Even da han legger hendene rundt meg og løfter meg opp og legger meg på skulderen, noe som først får meg til å hyle, men det går fort over til latter.

Han gikk bortover mot huset hans og eg hang over skulderen hans og fiklet med tskjorta hans. Da vi endelig var fremme blei eg satt ned på bakken og eg smilte til han før eg kysset han. "Viss du vill kan du gå i dysjen for å bli varm du kan være først." sier han og holder rundt meg, og eg tenker meg litt om for eg hadde jo ikke med meg noen bytte klær for eg hadde jo ikke tenkt og være ute så lenge og det virket som om han forsto hva eg tenkte på for litt etter så begynte han og snakke. "Du kan låne noen klær av meg viss du vill" Det fikk meg med ein gang til å tenke på Sawyer når han lot meg låne klær av han når eg først blei kjent med han. "Eg trur eg går hjem, men eg kommer tilbake om noen timer" Sier eg og kysser han fort før eg klemmer han godt. "Det er godt og ha det tilbake igjen" hvisker eg før eg springer ut og mot huset mitt, heldigvis budde ikke eg langt vekke. Når eg sprang inn døra sprang eg rett i ryggen til Lucas. "du trenger berre og spørre om du vill ha klem mini" sier han og snur seg mot meg og han begynte med ein gang og le. "hvorfor er du så våt? det ser ut som du har badet, eller som ein druknet katt som akuratt kom opp av vannet igjen" sier han imenst han ler. Ja der har vi Lucas ja, alltid noe frekt, men morsomt og si på alle tidspunkt. "Takk for den, og eg ville ikke klemme deg æsj Lucas lus, og eg var ute og bestemte meg" Sier eg og litt etter eg at Lucas klemmer meg, og eg veit at der er for eg nevnte Lucas lusen for så lenge han kan plage så vill han gjøre det. "Luuuucas slipp meg" ropte eg og prøvde og dytte han vekk fra meg, men siden Lucas er mye sterkere enn meg så kom eg ikke så langt. "så hva valgte du?" Spør han iment han holder meg fast i klemmen. "Eg sier ikke noe før du slipper meg" sier eg surt og slo han i brystkassen når han endelig slapp meg. "såå?" sa han og eg såg på han og måtte berre begynne og le for etter at han klemte meg så hadde han ein stor våt flekk der eg hadde vert. "Hva er det?" spør han fort for han må jo kunne se at eg nesten sprakk av latter.

"Vell du ligner på ein druknet katt" Sier eg og rekker tunge til han og han flytter blikket ned på seg og sukker. "nå må du iallefall si det, for du har gjort meg våt og" sier han og dytter svakt i meg. "ey det var din feil, eg ville ikke ha klem eg, og eg følgte det du sa om å ikke være for feig, eg valgte Even." sier eg og blikket hans var umulig og lese om han var lettet over hva eg valgte eller om han var sur. Det var så vanskelig og si med han. Eg hadde aldri sett han sånn før. "Det er bra mini, at du fulgte hjerte ditt, men nå går du i dysjen før eg kaster deg uti eit vann for det frister nå" sier han og ler og rufser til håret mitt noe som får meg til å slå etter hendene hans. "slutt årh du er plagsom" sier eg og begynner og gå mot badet. "bra da gjør eg jobben min" roper han etter meg og eg han hørre at han begynner og le. Brødre asso dei er der for å plage det har han rett i ja.