Berre deg

kapittel 15

I helgen hadde eg og Even vert mye sammen som vi pleide han hadde vert til mye hjelp for eg hadde jo blitt gjort til latter forann hele skolen og i dag må eg tilbake til skolen og se alle som hadde stått og ledd av meg. Eg gruet meg veldig, men eg viste at Even ville hjelpe meg gjennom dagen. Eg sukket når eg hørte vekker klokka det betydde berre ein ting snart skulle eg bli ledd av igjen. Eg reiste meg sakte av senga og gjekk bort til skapet mitt. Eg fant frem noen klær ei vin rød tettsittende bukse og så gikk eg inn på rommet til Lucas og tok ein av hans store svarte hette gensere som nesten rakk ned til knærne mine. Eg likte og gå med genserene hans for dei var så store og eg likte det. Eg sminket meg og fikset håret før eg sprang opp på kjøkkenet og såg Lucas. Shit han hadde ikke gått enda han var ikke så glad når eg tok klærne hans. "Emma den er min" sa han irritert og sukket. "nå låner eg den av deg Lucas" sa eg og smilte uskyldigt og laget eit valpe blikk imenst eg såg på han. Han prøvde og motstå det for det kunne eg se på han. "årh javell men bare i dag" sa han og peiket på meg. "yeey glad i deg" sa eg og sprang bort til han og klemte han. Han klemte svakt tilbake og såg på klokka. "jada glad i deg og mini men eg må gå og du må det og snart" sa han og gikk ut av kjøkkenet.

Eg gikk bort til bordet og satt meg ned og begynte og spise av maten Lucas hadde laget til meg. Han pleide alltid lage frukost og lunsj til meg. Når eg var ferdig ringte det på døra og eg tok sekken min og sprang mot døra. Eg opnet den og der sto Even med det søteste smilet eg hadde sett på lenge. Eg smilte og klemte meg inntil han noe som fikk han til å le litt og klemte meg tilbake. "vi må gå treigen" sier han og eg lager ein grimase før eg tar på meg skoene og tar jakka mi på før eg går ut med han.

Når vi kom til skolen gikk smilet mitt ned og eg såg berre ut over skole parken. Eg kunne se at folk såg på meg og begynte og snakke til vennene sine. Alle viste det sikkert nå til og med dei som ikke var der. Eg fikk noen tårer i øynene men så kjente eg handa til Even i min. "eg er her for deg ingen skal få gjøre deg noe." sier han og det kommer eit lite smil rundt munnen min for eg viste at det var sant.

Vi gikk inn i skole parken eg såg to sekunder bort på Even og før eg viste ordet av det låg eg på bakken. Eg stønnet av smerter i armen før eg ser opp og det er ingen andre enn Lars for det var jo eit sjokk. "unndkyld eg såg deg ikke der du gikk" sier han med eit falsk smil. Eg såg at Even skulle til og gjøre noe med han men eg stoppet han og smilte falsk tilbake til Lars. "Ta det med ro Even han er ikke vært det." sier eg og snudde ryggen til han noe eg ikke skulle ha gjort for han tok tak i håret mitt og drog meg ned på bakken igjen. Eg hylte og prøvde og komme meg vekk. Han slo meg i magen noen ganger og eg begynte og gråte for det gjorde veldigt vondt. Even skubbet han av meg og begynte og slå til Lars han var virkelig sur nå for han stoppet ikke før ein lærer drog han vekk fra Lars. "derre tre blir med meg opp til rektor sitt kontor med ein gang." sier læraren strengt og eg stønnet av smerter når eg reiser meg.