Kattekrigerne: en ny begynnelse

7

Snøhjerte bare sto der. Målløs. Han hadde aldri i hele sitt liv vært lykkeligere. Han hadde ikke ord, så alt han kunne gjøre var å slikke henne i hele ansiktet. "Jeg kan ikke tro det!" Presset han fram. Solvinge lo. "Jeg skal trene de opp til å bli de sterkeste krigerne i klanen!" Mjauet hun stolt. Hun lot halen hennes gli forsiktig over ansiktet hans før hun hoppet bort til barselhulen.
Bare en liten stund senere snakket alle i klanen om det. "Snøhjerte! Jeg må snakke med deg." Mjauet Kjappstjerne fra utsiden av hulen hans. Snøhjerte nikket, og gjorde som han sa. De gikk inn i lederhulen, og satt seg ned. "Jeg hørte om du og Solvinge, dere må være veldig lykkelige." Mjauet Kjappstjerne. "Ja, gjett om!" Strålte Snøhjerte. "Men siden Solvinge skulle være mentoren for Spindelpote, men nå venter kattunger, så tenkte jeg at du kan være mentoreren for både Løvpote og Spindelpote." Sa Kjappstjerne. "Selvfølgelig! Jeg tar dem med ut på jakt i morgen." Svarte Snøhjerte. Og gikk tilbake til krigerhulen. Nå skulle han få seg en god natts søvn.
Snøhjerte så seg rundt. Han var omringet av høye trær, og det var vindstille. Plutselig dukket det opp en svart katt foran ham. "Nattpote!" Hylte han av sorg. "De vil angripe før du vet ord av det. Under en måne det er sikkert." Mjauet hun. "Nattpote vi savner deg! Du skulle ikke ha forlatt oss." Mjauet han fult av sorg. Hun sa ingen ting, men sendte han et kjærlig blikk. Så forsvant alt igjen. Og han våknet opp midt på natta i krigerhulen. Han måtte fortelle det til Kjappstjerne!

"Så det du så var Nattpote som advarte deg om at mordklanen angriper fortere en vi tror." Spurte Kjappstjerne. Snøhjerte nikket. "Vi skal fortelle de andre klanene det i morgen på samlingen. I mens dere var borte fikk de vite alt om reisen dere skulle dra på, men nå må de få vite svarene dere fikk." Sa Kjappstjerne. "Det er snart soloppgang. Nattpatruljen kommer snart tilbake og jeg vedder på at de har med ferske byttedyr! Ta med deg litt til Solvinge også. Gjør deg klar for plyndringstokten." Kommanderte han. Snøhjerte gikk ut av lederhulen, og der fikk han se nattpatruljen ned munnen fulle av byttedyr. Blant annet kanin, fugl og mus. De la byttedyrene i mathaugen som før var tom, og Snøhjerte plukket ut en kanin som han og Solvinge kunne dele.
Han travet over lysningen og bort til barselhulen. Han kunne se de første solstrålene komme opp over og oppover. Han presset seg inn i hulen, og fant Solvinge ved siden av Buskehjerte. Buskehjerte så trist ut, ikke så rart siden Bærpus og Ekornpus er hennes kattunger. "Ikke vær redd Buskehjerte, vi tar med katter på plyndringstokt ved solhøy, vi skal få dem tilbake." Mjauet Snøhjerte trøstende. Buskehjerte nikket takknemelig, og la seg unna så han kunne få snakke i fred med Solvinge. "Jeg tok med en kanin vi kan dele." Malte Snøhjerte. "Supert!" Strålte hun.
Han la seg ned ved siden av henne, og la kaninen mellom dem. De gnagde på den en lang tid. "Jeg bør gå nå. Forresten har Kjappstjerne sagt at jeg kan ta over opplæringen av Spindelpote!" Mjauet han stolt. "Så bra." Malte hun. Så hoppet han ut av hulen. Flere av kattene begynte å stelle seg rundt storsteinen. Kjappstjerne hadde vist kalt til et møte. "Katter av isklanen. For under en måne siden ble kattungene Buskepus og Ekornpus stjålet av bekkeklanen. I dag, nå straks skal vi sloss for å få dem tilbake. Kattene som skal være med er som følger: Snøhjerte, Lillesky, Spraglefot, Hvitstorm, Smidigklo, Gullstripe, Løvpote, Tigerhjerte og jeg selvfølgelig. Dere andre blir her å passer på leiren." Mjauet Kjappstjerne
Kattene stilte seg opp bak Kjappstjerne, og han ledet dem ut tunnelen, og videre inn i bekkeklanens territorium. Så stanset han. "Spraglefot og Hvitstorm dere står uten for barselhulen og passer på at ingen forstyrrer Gullstripe og Smidigklo da de henter kattungene. Dere andre sloss." Sa Kjappstjerne. De snek seg bak buskene, og klarte å komme seg inn i leiren før de ble oppdaget. Kattene begynte å sloss. Det var kun fem-seks katter igjen i leiren som kunne sloss, så det var ikke så stor motstand de hadd trodd. En sølvgrå katt hoppet opp på ryggen til Snøhjerte. Han rullet seg rundt så hun havnet under ham. Det var Måneblomst. Han hveste av sinne. Han klorte opp magen hennes, og beit av en del av øret hennes. Det var nok til at henne løp skrikende ut av leiren som en liten kattunge. Han så Gullstripe og Smidigklo komme ut av barselhulen bærende på kattungene. Bekkeklanen hadde tapt. De klarte trygt å komme seg hjem til leiren deres med både Bærpus og Ekornpus. "Kattungene mine." Hylte Buskehjerte av glede da hun løp over lysningen. "Mamma!" Ropte de begge i kor. Hun rundslikket de begge i ansiktet og tok de forsiktig med til barselhulen. Klanen ga fra seg et høyt og lykkelig seiershyl. Så gikk Snøhjerte av gårde for å finne Løvpote og Spindelpote. Han fant Spindelpote i lærlinghulen. "Kommer du Spindelpote? Vi skal trene" mjauet Snøhjerte. Spindelpote nikket. "Jeg tror vi finner Løvpote i Kullstripes hule. Han fikk seg noen stygge sår under kampen." Mjauet Snøhjerte