Kattekrigerne: en ny begynnelse

20

De fire lederne hadde samlet seg opp på storsteinen, og han kunne se jordklanens nye leder som faktisk var uvanlig liten.
"Hvem skal begynne?" Spurte Løvestjerne.
"Jeg har mye å si." Mjauet Lilleklo som var jordklanens nye leder.
Den lille hunnkatten stilte seg foran alle lederne, og begynte.
"Som de fleste vet er det urolig mellom noen av klanene, og det har ført til at Fryktstjerne døde."
Noen av kattene som tydelig vis ikke visste om døden hans var sjokkerte.
"Jeg skal besøke månesteinen i morgen, og bli gitt de ni livene mine." Mjauet hun. "Jordklanen vil nå ha fred etter alle kattene som har blitt skadet og til og med dødd. Vi har uansett fått flere byttedyr nå som vi jaget bort en rev fra territoriet vårt."
Snøhjerte grøsset, og han håpet at reven jordklanen hadde jaget bort ikke ville komme til dem.
Lilleklo gikk tilbake, og så kom Kjappstjerne fram. Snøhjerte så de gule øynene hans lyse i det fullmånen skinte rett mot ham.
"Jordklanen vil kanskje ha fred, men det vil det ikke bli noe av dersom vi ikke for en av kattungene våre tilbake!" Hveste Kjappstjerne så tennene hans syntes tydelig og klart.
Lilleklo stilte seg ved siden av ham.
"Nattpus trives der hun er nå, og hun vil nok ikke like om isklankattene kommer brasende inn i leiren og tar henne fra oss."
Snøhjerte kjente hatet hans flamme opp. Hvordan våget Lilleklo å si at isklankattene ville ta Nattpus bort fra dem når det var dem som tok henne bort fra isklanen?
"Nattpote hører ikke til i jordklanen!" Hveste Kjappstjerne.
Lilleklo hveste skarpt tilbake. "Hun hører til hos oss, og hun kommer til å syntes det er en skam og være en isklankatt da hun får vite om det."
En skam?!
"Vi har andre ting og snakke om her på dette møtet, men jeg lover at vi skal ta hevn uansett. Blant annet har vi en nye nestleder; Snøhjerte." Sa Kjappstjerne.
Alle katten snudde hodene sine mot han, og Snøhjerte følte potene hans prikke.
"Vår nye nestleder er Brunsky." Informerte Lilleklo.
Snøhjerte grøsset. Det var katten som hadde gjort han blind på et øye!
Lillesky og Kjappstjerne gikk tilbake, og slapp frem Løvestjerne.
"Bekkeklanen sliter litt med byttedyr, men vi vil ikke komme til å sloss med dere. Vi vil ikke bli svakere en det vi allerede er." mjauet den brungule lederen.
Snøhjerte kunne ikke tro det! Løvestjerne innrømte at kattene hans var svake.
Til slutt gikk Skyggestjerne fram.
"Vi har lite å melde fra stormklanen, untatt at vi har sett en rev. Men noen av krigerne våre sørget for at han aldri kommer tilbake." Mjauet den mørke, mørke lederen.
"Da er møtet avsluttet." Mjauet Kjappstjerne, og ble den første av lederne til å hoppe ned fra storsteinen.

Snøhjerte var lettet av å være tilbake fra et ganske vellykket møtet uten en slåsskamp. Så så han Solvinge komme mot han fra barselhulen.
"Hvordan gikk samlingen?" Spurte hun med en mild stemme.
"Helt ok." Svarte han og slikket henne litt over øret.
"Jeg burde gå tilbake til kattungene, de sover."
Snøhjerte nikket å slikket henne igjen over øret før han gikk for å legge seg ned inne i krigerhulen.
Men traff en tanke ham som en stor pote, og han måtte bare fortelle det til Kullstripe!
Tanken var så lykkelig, at han kunne ikke la være å løpe til medisinkatt-hulen.
"Kullstripe!" Ropte Snøhjerte fra inngangen.
En hvit skygge kom ut fra mørket.
"Hva er det Snøhjerte? Du vekket meg fra den dypeste søvnen jeg har hatt på måner!" Snøftet medisinkatten.
"En god tanke slo meg!" Triumferte Snøhjerte. "Nattpus er ikke den onde katten! Hun er bare grunnen til at kattene blir skadet, fordi vi kjemper for henne!"
Kullstripes øyne ble vide.
"Det kan virkelig stemme Snøhjerte!" Mjauet Kullstripe. "Men betyr det at vi må stoppe å kjempe for henne?"
Det var noe Snøhjerte ikke hadde tenkt på..
"Jeg vet ikke." Svarte han ærlig. "Jeg regner med at så lenge hun har det bra, og ikke planlegger å drepe oss alle...så har vel jeg det bra også."
Medisinkatten dultet borti skulderen hans for å trøste han.
"Nattpus kommer til å vokse opp som en god kriger, og hun kommer ikke til å skamme seg over for hvem foreldrene hennes er."
Plutselig frøs Kullstripe til.
"Hva er det?" Spurte Snøhjerte nervøst.
"En profeti fra skyklanen!"
"Hva sa de?"
"Ut av de fire, vil en bringe dem alle sammen og holde mer kraft i potene en noen katt før han."
Da visste Snøhjerte det: uansett hva som kom til å skje ville de alle bli gjenforent i slutten.