Kattekrigerne: en ny begynnelse

5

"Katter av isklanen" mjauet Kjappstjerne oppe fra steinen. "Klanene er i fare på en måte ingen vet om, ikke en gang skyklanen! Snøhjerte har derfor blitt valgt av skyklanen til å finne einstøingen Skakk, som visst nok har alle svarene. Snøhjerte reiser ved solhøy sammen med Solvinge, Løvpote og Nattpote." En glad mjauing lød utover hele klanen, det var tydelig at han hadde valgt noe populært. Like før de skulle dra kom alle kattene bort å tok farvel med dem. For alt de visste kunne det hende at de ikke kom tilbake før mange måner, eller kanskje aldri. De var stappmette etter all maten de hadde spist, og reiseurtene. Løvpote og Nattpote hadde blitt overlykkelige når de fant ut at de skulle får være med på reisen. De trampet gjennom territoriet til isklanen, bekkeklanen, jordklanen og stormklanen. De gikk natt og dag, med lite hvile, uten en anelse om hvor de var på vei. Men de stoppet noen ganger for å øve på jakt med Nattpote og Løvpote. Men en kveld hendte det noe uventet. Løvpote og Nattpote hadde trent på ekornjakting, og var utslitte. De hadde fanget masse mat, og var stappet fulle av mat. Det var fint vær, og de skulle sove under et stor eiketre. Solvinge og Snøhjerte sov mens Løvpote og Nattpote holdt vakt. De begge våknet av hylet til Nattpote. Da Snøhjerte åpnet øynene så han noe svart og hvitt. Grevling! Grevlingen hadde kjeften lukket rundt Nattpotes rygg. Han kunne høre det knase i bein og marg, og endelig slapp grevlingen Nattpote ned på bakken. Død. Solvinges pels var rett opp lang ryggen hennes. Hun visste de sylskarpe tennene hennes til grevlingen, og så hoppet hun opp på ryggen dens og klorte den opp. Snøhjerte og Løvpote gjorde det samme. Til slutt døde grevlingen av blodtap. Nattpote var død. Solvinge ga fra seg et hyl fylt av smerte og sorg. Hun hadde mistet lærlingen sin, ingenting kunne bringe henne tilbake fra skyklanen. Den natten sørget alle tre over vennen deres. Neste morgen begravde de henne. Hun ville alltid være i hjertene deres, og de skulle alle møte henne en gang i skyklanen. Etter sorgen hadde lagt seg litt gikk de videre. Flere dager i strekk, og utslitte ble de alle sammen.
Beina til Snøhjerte verket. Han så på Solvinge og Løvpote. De så også fryktelig svette og slitne ut. De fortsatte å gå, men ved solhøy fikk de øye på et rart og rødt tobeininghi. Det sto bare der, midt i ødemarka. De gikk nærmere. Det var Ingen tobeininger der, så de gikk rundt huse, og fant en hule ned under huset. De listet seg inn, og der fikk de øye på to katter! "Kosekatter!" Hveste Løvpote. "Kosekatter?" Spurte en gammel og kastanjebrun en. "Vi er einstøinger. Jeg heter Kastanje, og dette er Spindel." Sa hun og så på den unge katten ved siden av henne. Han var brun, nesten gull, og han var knapt like gammel som en lærling. "Har dere møtt en katt ved navn Skakk?" Spurte Snøhjerte. Kastanje ga fra seg en hes latter. "Skakk er faren til Spindel, men han bor langt unna her." Mjauet hun. "Vet du nøyaktig hvor Skakk bor?" Spurte Solvinge. "Han bor alene på en gård langt unna, datteren min møtte han for en god stund siden, og sammen fikk de Spindel." Svarte Kastanje. "Og dere er men en villige til å bli her en natt eller to. Det er mus og rotter over alt, forsyn dere!" De fanget mange mus i løpet av dagen, og på kvelden lå de å snakket med Spindel. Kastanje lå å snorket noen halelengder unna Løvpote. "I skogen vår er det fire klaner: isklanen, bekkeklanen, jordklanen og stormklanen. Og de alle kjemper for mat i skogen. Vi sloss mot hverandre, krigere og lærlinger tar vare på eldre, dronninger passer på kattunger, og lederen bestemmer over sin klan." Mjauet Snøhjerte stolt. "Det høres tøft ut!" Mjauet Spindel. "Tro meg, det er det!" Lovte Solvinge.

De ble boende der i flere dager, der var fult av mus og rotter. I det forlatte tobeiningshuset var det varmt og godt, fult av tørt gress.
Da de bestemte seg for å dra, gjensto det et spørsmål til Spindel:"vil du bli med oss?" Han sto der bare målløs og gapte. Det var så vidt han klarte å svare. "Ja" så festet Snøhjerte blikket på Kastanje. "Hva med deg?" Spurte han. "Jeg blir her. Jeg kommer til å dø om ikke lenge uansett, jeg er en veldig gammel katt!" Svarte hun. "Måtte du klare å fange hver eneste rotte og mus her før døden tar deg." Nikket Snøhjerte. Så gikk de videre.