Kattekrigerne: en ny begynnelse

15

Snøhjerte sto og luktet ut ved enden av territoriet hans, med Løvpote og Spindelpote på hver sin side av han. På den andre siden var jordklanen, og snart måtte de gjøre seg klar til kamp mot fienden. "Det stinker!" Hveste Spindelpote. "Det er den ekle lukten av jordklanen, du burde bli vant til dem, for snart er nok den lukten utover hele leiren vår!" Sukket Snøhjerte. Han så at begge lærlingene grøsset av det han hadde sagt. "Lukten kommer fra hulene deres. "Jordklanen har alltid bodd i jordhuler de har gravd ut selv!" Fortsatte han. "Men slapp av. Vi skal vinne kampen." Lærlingene nikket. "Vi burde gå tilbake til leiren, kanskje vi finner spor etter jordklanen på veien." Mjauet Løvpote. "Du har nok rett!" Sa mentoren hans. De gikk tvers gjennom skogen på vegen mot leiren, men da de kom til slangeberget, luktet de noe rart. "Jordklanen!" Hveste Løvpote. "De har hvert her!" Snøhjerte luktet ut i luften. "Du har rett, men lukten er noen timer gammel. De har nok stjelt byttedyr. Vi må kjappe oss tilbake til leiren og si det til Kjappstjerne." Mjauet han. De satte opp farten, og kom fort til leiren. "Bli med til Kjappstjernes hule." Sa Snøhjerte. Lærlingene var lydige, og fulgte etter ham. De braste inn i hulen til Kjappstjerne, og fikk se han sittende mens hans spiste en trost. "Snøhjerte." Hilste han. "Hva vil du?" "Det stinket av jordklanen ved hele slangeberget, de har nok stjelt byttedyr!" Hveste Snøhjerte. Kjappstjerne sukket dypt. "De var ikke særlig uventet. Og vi skal heller ikke ta hevn." Sa lederen. Snøhjerte var målløs. Ikke ta hevn?! "Hvis vi angriper dem, vil krigerne våre være for svake til å sloss igjen når de angriper oss. Men de angriper snart, skyklanen sender meg stadig varsler! Vi kommer til å miste flere av kattene våre." Fortalte Kjappstjerne. Lærlingene hans fikk store øyne. "Men det er noe annet jeg vil diskutere med deg Snøhjerte. Så hvis lærlingene dine er så snille å gå ut." Mjauet han mykt. Løvpote og Spindelpote nikket, og travet ut av hulen. "Du gjør en god jobb med lærlingene, Snøhjerte! Du kommer til å bli en god mentor for kattungene dine også!" Mjauet lederen hans stolt. "Katt ungene mine? Får jeg bli mentoren deres?" Spurte Snøhjerte forhåpningsfull. "Og ja da! Jeg har allerede valgt hvem, men det skal jeg ikke si til deg." Blunket Kjappstjerne. "Jeg skjønner, og jeg er glad for at jeg for bli mentoren til en av dem!" Mjauet krigeren ivrig. "Løvpote har gjort stor fremgang i det siste har jeg hørt?" Mjauet Kjappstjerne undrende. Snøhjerte nikket. "Vi trenger mange krigere til kampen, og jeg tror Løvpote er klar for å bli en ordentlig kriger!" Mjauet denhvite og brune katten. "Virkelig?!" Ropte Snøhjerte ut. "Vi holder sermonien med en gang!"

"Katter av Isklanen! En fryktelig kamp nærmer seg, og vi trenger flere krigere. Så jeg skal å holde kriger sermonien til Løvpote!" Informerte Kjappstjerne. Løvpote dukket opp fra samlingen av alle kattene, og hoppet opp på den store steinen. "Jeg?!" Spurte han ivrig mens han hoppet opp og ned. Kjappstjerne nikket. Løvpote travet helt bort til Kjappstjerne og stelte seg ved han. Kjappstjerne så nøye på han før han begynte. "Jeg ber mine kriger forfedre om å se ned på denne lærlingen. Han har trent hardt for å lære seg krigerkodeksen, og jeg anbefaler han til dere som en kriger." Mjauet han. Alle kattene jublet, spesielt Snøhjerte og Spindelpote. "Løvpote, lover du å alltid sloss og beskytte klanen din selvom det skulle koste deg livet?" Spurte han. "Jeg lover." Bukket han. "Da gir jeg deg ditt kriger navn; Løvpote, fra nå av skal du bli kjent som Løvbris. Skyklanen ærer ditt mot og din klokhet og ønsker velkommen som en fullverdig kriger i isklanen." Avsluttet Kjappstjerne. Snøhjerte klarte snart ikke å holde seg på potene sine lengere! Hans egen lærling hadde blitt en ekte kriger! Helt til slutt slikket Løvbris lederen lett på skulderen, og så gikk han får å være med klanvennene hans. Alle kattene i klanen ropte det nye navnet hans:"Løvbris! Løvbris!" Men plutselig ble de avbrutt av et hyl. Jordklanen angrep dem! På den værste tiden en katt kunne tenke seg! Det var alt for tidlig! "Kjappstjernes øyne ble fulle av frykt. "Beskytt barselhulen, og jag disse kattene ut!!" Skrek han. Snøhjerte var en av kattene som løp bort for å beskytte barselhulen, han skulle ikke la noen få ta de dyrebare kattungene hans! En svart hunnkatt med is blå øyner hoppet opp på ryggen hans. Hun bet tak i nakken hans, og la han ned i bakken. Han var mye tyngre en henne, så han klarte ikke å kaste henne av seg. Hun holdt han fast i en stund før hun føk inn i barselhulen. "Nei!!" Skrek Snøhjerte av frykt for kattungene hans. Han fulgte etter henne, og fikk se henne ved Solvinge og kattungene! Han hoppet oppå ryggen hennes og bet henne hardt over ryggraden. Det ene bittet satte henne løpende ut av leiren. Snøhjerte rakk ikke å skjekke om noen av kattungene hadde blitt tatt, før han måtte ut å sloss igjen. Han løp ut av barselhulen og kastet seg over den første katten han fikk øye på. Det var en mørkebrun hannkatt med grønne øyne, og han så svært sterk ut. Snøhjerte bet i et av ørene hans kg slapp ikke taket. Den sterke hannkatten prøvde så godt han kunne og rive seg løs , men han prøvde nok for hardt, for noen sekunder etter hadde han klart og rive seg løs, men han hadde også revet av en stor del av øret hans! Det rant blod ned fra øret, og hannkatten møtte Snøhjertes blikk med sinne. Så løp jordklanen katten på han, og dyttet han ut av balanse. Han holdt han fast nede i bakken, og klorte opp ansiktet hans. Det siste han så var en tung pote som kom rett mot ansiktet hans, så ble alt svart.