Kattekrigerne: en ny begynnelse

14

"Kattene som skal være med på samlingen er Hvitstorm, Smidigklo, Løvpote, Spindelpote, Snøhjerte, Svartøre og Askehjerte." Mjauet Kjappstjerne fra steinen. Og så hoppet han ned fra den og boet til hulen sin. Snøhjerte skulle få være med på samlingen, og han trodde at noen av klanlederne skulle klage på lite mat siden løvbart har begynt. Han bare håpte at det ikke skulle bli noe slossing! Tidligere den samme dagen hadde han trent kamp med Spindelpote og Løvpote. Og etter den treningen fikk han virkelig vite hvor slitsomt det var med to lærlinger på en gang! Han hadde spist før Kjappstjerne hadde gitt beskjed, så han hadde ikke noe å gjøre. Så han bestemte seg til slutt for å se til Haukepus og de andre! Haukepus hadde fortsatt feber, men han var frisk nok til å holde seg i barselhulen. Han var heldig som ikke hadde blitt forskjølet, og Snøhjerte grøsser av tanken på at det bare var et tidsspørsmål før noen fikk hvithoste! Men heldigvis var kattungene hans sterke, og det var Buskehjerte sine også! De skulle bli lærlinger om under en måne. Han kom inn i barselhulen og fikk se at alle var våkne. Kattunger og dronninger. Melkepus kom å møtte han i inngangen og mjauet ivrig:"Hei Snøhjerte! Skal vo få være med på samlingen? Jeg hørte at du skal det." Snøhjerte slapp ut et mrrrau av latter. "Du må hente til du blir lærling! Og det er nok mange måner til." Svarte han. Alle kattungene sukket. "Gå til moren din og varm deg nå," mjauet Snøhjerte. "Du vil vel ikke bli den første i klanen til å få hvithoste!" Den lille kattungen subbet tilbake til Solvinge og la seg godt til. De hadde åpnet øynene sine for under to dager siden, og øynene deres var selvsagt nydelige! "Men vi vil være med på samlingen!" Klaget Nattpus. "Kanskje det blir slåsskamp!" Snøhjerte grøsset i det den lille kattungen minnet han på Kullstripes profeti. "Det blir ingen slåsskamp!!" Hveste Snøhjerte sint. Nattpus klynket seg sammen i forlatelse. Solvinge hveste tilbake, og snerret:"Hun er bare en kattunge!" Snøhjerte skammer seg over det han hadde sagt, og slikket henne litt over øret. Så hvisket han noe til henne. "Jeg må snakke med deg helt alene!" Solvinge nikket. Hun tok med kattungene til Buskehjerte og la de inn til henne for at de skulle holde varmen, så kom hun med Snøhjerte ut av barselhulen. "Hva er det?" Spurte den pene hunnkatten. "Kullstripe fikk en profeti for under en måne siden." Svarte Snøhjerte. "Hva var så denne profetien?" Mjauet Solvinge undrende. "Han så isklanen, forrerst sto det en svart katt. Plutselig snudde katten seg og drepte alle sammen." Grøsset krigeren. "Og så da?" Sukket dronningen slitent. "Kullstripe sto i en skog. I drømmen altså. Det var snø på bakken og en skinnende "sol på himmelen." Avsluttet Snøhjerte. "Du mener vel ikke...Nattpus??" Gispet Solvinge.
Snøhjerte nikket. Solvinge sto der en stund før hun plutselig snudde seg, og gikk tilbake til barselhulen. Snøhjerte rakk ikke å stoppe henne før Kjappstjerne kalte til seg kattene som skulle være med på møtet.

Isklanen var den siste klanen til å dukke opp på møtet. Løvestjerne gikk fram, og mjauet høyt:"Jeg vil bare forsikre dere om at dere ikke vil møte noen fiendtlige bekkeklan katter denne løvbarten. Vi har mat nok i bekkene på de små områdene der ingenting frosset helt til." Klanlederne nikket, og så gikk Fryktstjerne frem. "Klanen min derimot har lite med mat. Sykdom har vi mye av også." Sukket han. "Flere av kattungene våre har dødd av sult, og flere av krigerne våre er alvorlig syke. Vi ber om hjelp fra de andre klanene." Så gikk Kjappstjerne fram. "Fryktstjerne, jeg vet at din klan er i nød, men om ikke lenge vil nok de andre klanene også ha smitte og sult i leiren. Vi kan ikke hjelpe deg!" Mjauet han. "Klanen min er døende, og vi får ikke hjelp fra noen?! Dette skal klanen din få svi for Kjappstjerne! Og alle andre som ikke vil hjelpe klanen min!" Hveste den stolte lederen av jordklanen. "Vi vil heller ikke hjelpe dere, Fryktstjerne." Mjauet Løvestjerne. Skyggestjerne hveste at han også var enig. Det var som at sinne til Fryktstjerne tok over han, for han, den store ledern av jordklanen angrep Kjappstjerne! Og han var mye større en lederen fra isklanen! Snøhjerte kunne ikke se på lederen hans dø om og om igjen, så han klatret opp på storsteinen, og hoppet opp på ryggen til Fryktstjerne. Så bet han nakken til den forferdelige lederen, og i det neste sekund lød et forferdelig skrik over hele skogen. Fryktstjerne lå nede på bakken og pustet saktere og saktere til det ikke kom noe luft fra han mer. Hadde Snøhjerte drept han?! "Han har bare to liv igjen, og nå mistet han et av de!" Hveste en jordklanen kriger. Kjappstjerne så på ham, men Snøhjerte var redd for å møte blikket hans, men når han så lederen i øynene så han stolt ut, ikke sint! "Du gjorde det rette." Nikket Kjappstjerne. "Hva kommer til å se med Fryktstjerne?" Spurte Snøhjerte. Men det var ikke Kjappstjerne som svarte, det var Løvestjerne. "Krigerne hans bærer han nok tilbake. Slapp av unge kriger, han kommer til å overleve." Snøhjerte pustet lettet ut, så gikk han tilbake med Kjappstjerne og de andre isklan kattene. Nå måtte de gjøre seg klar for enda en kamp...