Kattekrigerne: en ny begynnelse

18

"Katter av isklanen, vi står i møtet med en kraftig storm!" Mjauet Kjappstjerne nesten uhørelig oppe fra den store steinen hans. "Jeg vil at alle kattunger skal holde seg trygt inne i barselhulen, og ikke gå ut før jeg sier i fra. Og de eldre skal være i medisin kattene hule, der det er tryggest for dem. De andre holder segment de skal, trygt inne i hulene deres." Snøhjerte kjente at vinden ble kraftigere og kraftigere ofte. Han hadde hørt historier om at stormen hadde tatt kattunger, men han hadde ikke trodd på det før nå. Det kjentes ut som han nesten skulle lette av bakken, og det måtte være mye værre for en lett kattunge. Han ville ikke la Solvinge være igjen i barselhulen helt alene med kattungene, så han gikk inn til dem. "Jeg blir her til stormen er over" mjauet han. "Jeg vil ikke la dere være igjen helt alene nå som Buskehjerte ikke er her lenger. Solvinge nikket takknemlig. "Kommer stormen til å ta oss Snøhjerte?" Spurte Haukepus. "Det var det Ekornpote sa." Pep Eikepus. "Jeg lar ikke stormen ta noen av dere." Svarte Snøhjerte og la seg ned beskyttende rundt dem. Og rett før han sovnet, hørte han bare lyden av stormen som ruslet i busker.

Snøhjerte åpnet øynene. Han sto i skogen. Plutselig kom en svart katt frem, og den var cirka like gammel som en lærling. Ved siden av den var en sandfarget katt. De lekesloss, og hygget seg og la ikke merke til han. Så kom en annen svart katt frem. "Nattpote!" Mjauet han trist og fortvilet. "Jeg har savnet deg sånn!" Nattpote så trist ned på potene sine før hun satte blikket sitt rett på ham. "Snøhjerte," mjauet hun. "Nattpus trives i den andre klanen, og du må ikke sørge. Hun har nok allerede glemt dere! Men en dag må hun få vite sannheten, og den vil hun ikke like." Snøhjerte grøsset. "Hun har ikke glemt oss! Hun skal få vite sannheten, og hun skal komme tilbake før hun blir en kriger." Hveste han. Så forsvant Nattpote og de andre kattene, og. Snøhjerte angret straks på hva han hadde sagt. Han våknet i barselhulen, med ting akkurat som da han hadde sovnet, bare at stormen var borte, og lys skinte gjennom buskene. Han krøp ut av hulen, og så en skinnende sol over hele leiren. Og til hans store lettelse, var alle hulene like fine som alltid. Med unntak til en del snø oppå seg. Det var ingen katter som var våkne, men så kom Kjappstjerne ut av hulen sin. "God morgen Snøhjerte. Sovet godt?"
"Helt greit." Nikket Snøhjerte. "Jeg sov sammen med Solvinge og kattungene." Kjappstjerne nikket. "Jeg vet det. Om noen få måner kan nok kattungene begynne som lærlinger, og jeg forteller deg fortsatt ikke hvem du skal bli mentoren til. Jeg har snakket med Kullstripe, og jeg hørte om Melkepus. Han blir nok en verdig medisinkatt." Mjauet han. Snøhjerte nikket enig. Han satte seg ned ved mathaugen som nesten var begravd av snø, og begynte å spise av en frosset kråke. Han så etter vært flere av kattene som begynte å strømme ut av hulene sine, og igjen måtte han velge patruljer. "Snølilje, Smidigklo og Buskehjerte tar en patrulje nå, og ved solhøy kan Gullstripe og Hvitstorm ta en patrulje. Mens jeg og Spindelpote tar kveldspatruljen." Mjauet han. Kattene mjauet fornøyde, og Snøhjerte skjønte at han begynte å få taken på det. Men kunne han virkelig bli en ordentlig klan leder en gang? I så fall ville ikke det bli før en lang tid! Kjappstjerne hadde blitt leder da Snøhjerte var kattunge, og han var fortsatt veldig ung og sterk. "Snøhjerte kan jeg få snakke med deg alene i hulen min?" Spurte Kjappstjerne. "Selvfølgelig" nikket Snøhjerte og travet bort til hulen hans. Han følgte han inn, og satte seg ned ved siden av soveplassen hans. "Løvbris skal som alle andre katter besøke månesteinen etter som at han har blitt en kriger, og jeg vil at du skal følge han." Mjauet lederen. Et lite øyeblikk så begynte Snøhjerte og lure på hvorfor Kjappstjerne valgte han. Men så slo det han at han faktisk hadd vært mentoren til Løvbris og han er nestlederen. "Når drar vi?" Spurte han. "Med en gang!" Sa Kjappstjerne. "Gå til Kullstripe å skaff deg noen reiseurter først." Snøhjerte følte seg litt ukomfortabel med å dra alene til månesteinen, men han visste han klarte det. Snøhjerte skyndet seg til medisinkattens hule, og hilste i inngangen. "Hei Kullstripe." Mjauet han. "Jeg trenger reiseurter. Jeg skal til Månesteinen med Løvbris." Kullstripe forsvant dypere inn i hulen sin, og etter noen øyeblikk var han tilbake med noen reiseurter mellom tennene. "Del med Løvbris også." Mjauet Kullstripe. "Og la skyklanen være med dere." Snøhjerte nikket til takk, og gikk ut av hulen med urtene mellom tennene. Han kjente den ekle smaken svi på tunga. Han pustet lettet ut igjen da han slapp de ned på bakken foran potene til Løvbris. "Reiseurter." Sa Snøhjerte å pekte. "Du og jeg skal til månesteinen!" Løvbris så først spørrende på Snøhjerte, men så skjønte han plutselig hva han mente. "Å ja! Siden jeg har blitt en kriger." Snøhjerte nikket dumt til han, og dyttet noen av reiseurtene frem til han. Snøhjerte svelget noen av dem motvillig ned, og de smakte forferdelig. Løvbris som akkurat hadde klart å svelge noen få av urtene lagde rare grimaser. "De smaker værre en kråkemat!"'hveste han og spyttet. Snøhjerte nikket enig. "La oss dra" mjauet han. Og i det de skulle til å gå ut av barselhulen, ble de stoppet av tre små kattunger. Eikepus, Melkepus og Haukepus. Ikke overraskende. "Kan vi være så snill å få bli med dere?" Spurte Eikepus. "Vi lover å oppføre oss." Mjauet Melkepus alvorlig. "Dere er altfor unge små hårballer!" Hveste Snøhjerte irritert mot dem. "Dere blir ikke lærlinger før om over to måner!" De tre kattungene satte i gang med å sutre, men sluttet straks da Kjappstjerne kom for å følge dem tilbake til barselhulen. Så gikk Løvbris og Snøhjerte ut av leiren. "Vent litt." Avbrøt Løvbris. "Hva med Spindelpote? Du sa at du og han skulle ta kveldspatruljen!"
"Han kan ta den med en annen kriger." Mjauet Snøhjerte.
"Men det er ikke rettferdig for ham! Han er snart en kriger, og det hadde vært bra for han og få være med på denne reisen." Protesterte den tidligere lærlingen hans.
"Hvis du insisterer.." Mumlet Snøhjerte.
Og i det neste sekundet, for Løvbris tilbake til leiren, og etter en liten stund dukket han opp igjen mellom gulltornene.
"Takk for at jeg for være med!" Mjauet Spindelpote glad.
"Ikke noe problemer." Nikket mentoren hans.
De tre kattene gikk gjennom hele isklanens territorium før solen i det hele tatt hadde stått helt opp. "Hvis vi holder dette tempoet, kommer vi fram før midnatt." Mjauet Snøhjerte fornøyd. Men humøret skiftet da de kom på at de måtte gå gjennom jordklanens territorium. "Det må da være en annen vei?" Spurte Spindlpote
Snøhjerte ristet på hodet. "Bare en vei." De tre kattene holdt tett sammen mens de gikk gjennom territoriet. "Jeg lukter en patrulje!" Hveste Løvbris.
"Hjem dere bak en busk!" Sa Snøhjerte.
Og i det neste sekundet var alle kattene godt gjemt bak buskene.
Snøhjerte så en patrulje med tre katter, og frøs til da den ene katten stoppet for å lukte ut i lufta. "Katter fra isklanen..." Hvisket han.
Og i det neste sekundet så han en stor katt hoppe opp i været.
Mot busken han var gjemt i!