Kattekrigerne: en ny begynnelse

17

Snøhjerte sto i lysningen med en haug av katter rundt seg. Alle ville vite hvem og når som skulle på patrulje. "Smidigklo, Gullstripe og Spraglefot, dere tar en jaktpatrulje nå med en gang. Snølilje, Lyshjerte og Lillepus dere tar en grensepatrulje når Hvitstorm kommer tilbake. Jeg tar med meg Spindelpote på en kveldspatrulje. Resten kan dere få vite senere." Mjauet han sliten. Nå som han var nestleder var alt blitt et eneste styr. Han klarte det jo, men han hadde ikke like mye tid til kattungene sine, og Solvinge. For håpentlig vis kunne kanskje Spindelpote få krigernavnet sitt om ikke alt for lenge. Han skulle ikke ut på en patrulje på en stund, så han gikk bort til barselhulen. Han gikk inn, og fikk se Eikepus, Haukepus og Melkepus lekesloss med Buskehjertes kattunger. Han klarte ikke å slappe helt av nå som ikke Nattpus var der. Han savnet henne mye, og han visste at det ikke var stor sjanse for å få henne tilbake. Kjappstjerne hadde sent ut en gjeng med krigere for å angripe jordklanen og hente henne tilbake dagen han noe nestleder, men de ble mislykka. Jordklanen var forberedt, og jagde dem lett ut av leiren. Han var usikker på om at han kom til å prøve igjen. "Hei Snøhjerte!" Malte Solvinge. Snøhjerte slikket henne over hodet et par ganger, før han spurte:"Hvordan klarer du deg?" Solvinge fikk et irritert blikk. "Helt bra, hvorfor skulle det ikke ha gjort det?" Snøhjerte skammer seg. Han hadde ikke ment å minne henne om Nattpus. "Jeg bare lurte." Mjauet han før han gikk bort til kattungene. Han hørte de diskutere. "Urettferdig Haukepus!" Mjauet Eikepus. "Du var Fryktstjerne forrige gang!" "Det var jeg ikke det!" Protesterte han. "Det var Bærpus!" Det var rett før de begynte å sloss før Snøhjerte stoppet dem. "Ro dere ned!" Hveste han. "Hvis dere er uenige, så kan dere ikke la Melkepus være Fryktstjerne?" Snøhjerte var egentlig ukomfortabel med at de lekte at de var Fryktstjerne, men de var bare kattunger. "Melkepus vil ikke lekesloss." Fnyste Eikepus. "Han sier at slossing er for krigere." Haukepus lo litt. "Vel det er jo sant det." Mjauet Snøhjerte. "Men kattunger kan også sloss Melkepus, så lenge det er for lek." Melkepus så ned på potene sine. "Jeg vil ikke leke sloss heller!" Klynket han. "De er mye sterkere en meg, og jeg får vondt." Snøhjerte skjønte ikke hvorfor han bare ikke ville leke sloss med de andre. "Vel..hvis det er hva du vil, så trenger du ikke." Mjauet han mykt. "Kanskje du vil bli med meg ut i leiren, jeg kan hvise deg mer rundt." Nå lyste den lille kattungen opp. "Ja!" Mjauet han av fryd. Snøhjerte krøp ut av hulen, med Melkepus sprettende bak seg. "Hva er det du vil se?" Spurte Snøhjerte. "Medisinkatt hulen!" Mjauet Melkepus ivrig. Så gikk de sammen bort dit, og gikk forsiktig inni hulen. "Kullstripe?!" Sa Snøhjerte. Få sekunder senere, dukket medisinkatten opp. Han stirret ned på den lille hvite kattungen. "Er noen syk?" Spurte han. "Melkepus ville ikke sloss med de andre, så jeg bestemte meg for å vise han hulen din. "Dere er veldig velkomne!" Malte Kullstripe. "La meg vise dere urtene." Melkepus følgte ivrig med når medisinkatten fortalte han om de forskjellige urtene. Kullstripe tok fram noen små svarte frø. "Dette er valmuefrø, de bruker vi for å lindre smerte." Mjauet han. "Også har vi kamille, som gjør det lettere for deg å sove hvis du er syk." Melkepus syntes alt om urter var spennende, og da Kullstripe sa at han måtte snakke med Snøhjerte alene, ble Melkepus glad igjen alene med urtene. "Hva er det?" Spurte Snøhjerte. "Det tror jeg du vet selv." Blunket medisinkatten. "Eh...nei, jeg har ingen anelse." Mjauet han matt. "Din dumme hårball! Melkepus er ment til å være en medisinkatt!" Sa Kullstripe. "Melkepus?" Snøhjerte stirret på Kullstripe. Det kom faktisk ikke som et sjokk, for Melkepus var ivrig etter å lære om sånne medisinkatt ting. "Men han er jo alt for ung, han blir ikke en lærling før flere måner!" Kullstripe sukket. "Når han blir seks måner da, din musehjerne. Si det til Solvinge, så kan hun fortelle han det." Snøhjerte blunket flere ganger. Så nikket han. "Jeg tar med meg han til barselhulen igjen, jeg kan fortelle Solvinge om det i morgen." Mjaue han til slutt. Så kalte han til seg kattungen sin, og gikk tilbake til barselhulen.

"Katter av isklanen." Mjauet Kjappstjerne oppe fra storsteinen. "Jeg har samlet dere fordi det er klart for enda en sarmoni. Bærpus og Ekornpus har nådd deres sjette måne, og er klare til å bli gjort lærlinger. Kom frem." Snøhjertes poter prikket. Om noen måner, skulle han få se sine kattunger bli gjort lærlinger, og han skulle bli mentoren til en av de hadde Kjappstjerne sagt. "Bærpote, ditt navn skal fra nå av til du har fortjent ditt krigernavn være Bærpote. Og mentoren din skal være Smidigklo. Hans forrige lærling Lærpote kommer aldri til å kunne gå igjen, og bor nå sammen med broren sin og de eldre." Smidigklo fikk et trist glimt i øyet, før han gikk bort å gne snute med Bærpote. Så gikk blikket to, Kjappstjernet over til Ekornpus. "Ekornpus, fra nå av og til du har fortjent ditt krigernavn, skal du hete Ekornpote. Og din mentor skal være Sparglefot." Ekornpus skalv av glede, og løp bort for å gni nese med mentoren hennes. Og i det kattene jublet og hoiet for de nylige gjort lærlingene, kom det noe rart ned fra himmelen. Det var hvitt og kaldt. Det var snø! Dette var den tredje gangen i livet hans han fikk se det nydelige støvet som dekket hele bakken. Løvbarten hadde virkelig startet, og de var heldige som ikke hadde noen syke katten ennå. Men det skulle nok komme snart. I det han skulle til å ta seg en matbit, kom Spindelpote travende mot han. "Kan vi gå å jakte?" Spurte han. "Vi trenger mer mat til å spare, før alle dyrene legger seg i dvale!" Snøhjerte nølte ikke i det hele tatt. "Selvfølgelig! Smart tenkt av deg." Den Grå lille lærlingen viste tegn til at han var overlegen, og tok godt i mot rosen. De gikk ut av utgangenen, og da de kom ut, så de at snøen dekket nesten hele skogen. "Vi går til ugletreet." Mjauet Snøhjerte. "Der er det flest mus." Spindelpote nikket. Da de gikk sakte, frøs potene deres, så de måtte løpe i stedet. De kom ikke frem sørlig fort, men da de kom frem, var det lukt av mus over alt. De gjemte seg bak vær sin busk, og ventet. Så dukket det up en liten skogsmus, og så enda en. Og akkurat samtidig, hoppet Spindelpote og Snøhjerte ut fra buskene og mot hvor sin mus. Snøhjerte slengte musa opp i været og bet den fort før den rakk å pipe en gang. Det samme gjorde Spindelpote også. "Bra jobbet!" Roste Snøhjerte. Spindelpote nikket til takk. Så så han opp på himmelen det så ut som en diger haug av snø drev å samlet seg opp før den skulle falle ned med vinden å lage en fryktelig storm. Det blåste og snødde mer og mer. "Vi må komme oss tilbake til leiren" advarte Snøhjerte. "Stormen kommer."