Kattekrigerne: en ny begynnelse

4

Snøhjerte trampet inn i Kullstripes hule, og spurte etter reiseurter. Det var sannsyneligvis en lang vei til månebadet, spesielt siden de ikke visste hvor det var. Men skyklanen skal nok vise oss veien, tenkte han. Da Kullstripe kom til bake med små urter pakket inn i blader, bøyde Snøhjerte hodet til takk, og gikk for å gi reiseurtene til Kjappstjerne. "Takk, Snøhjerte, men du kan ikke spise reiseurter, ikke når du skal dele drømmer med skyklanen, gå heller å ta deg et ordentlig måltid før reisen. Vi drar litt etter solhøy." Mjauet han. Snøhjerte visste at turen kom til å bli slitsom uansett. Med eller uten reiseurter. Han fant seg en stor kanin, og gikk for å spise den sammen med Solvinge i krigerhulen. Han fortalte henne om omenet, og om reisen han hadde foran seg. De delte kaninen, og til slutt spurte Solvinge:"Kan jeg få bli med deg?" Han forventet egentlig at hun skulle spørre ham om det. Snøhjerte var usikker. Han var redd for at hun skulle bli skadet på turen, men uten henne blir turen kjedelig. "Javel, gå å finn reiseurter hos Kullstripe, vi drar nå straks."
De tre katten gikk målbevisste gjennom skogen, på leting etter månebadet. De hadde akkurat kommet seg forbi stormklanens territorium, og hadde gått ganske langt. "Tror du vi noen gang kommer til å finne månebadet?" Spurte Snøhjerte. "Det begynner å bli mørkt, og jeg måtte være der ved månehøy." "Vi skal finne det!" Svarte Kjappstjerne. De gikk i flere timer, det var rett før månehøy, da de fikk øye på en Steinhule ned i bakken. De listet seg inn i den. Det var ikke et dyre hi, det var helt tomt. Men da tunnelen ikke gikk lengere, var det et lite bad ned i bakken. Det var et hull i taket, og måneskinnet lyste på badet, så det glødet som sølvpelsen. "Månebadet" mjauet Solvinge målløs. "Jeg skal sove rett ved siden av det, dere andre... Dere må nok sove lengere inn i Tunnelen." Mjauet Snøhjerte. "Vi skjønner." nikket Kjappstjerne. De gikk bort, og Snøhjerte la seg ned å lot søvnen sluke han.

Snøhjerte åpnet øynene. Foran han stod Askefjes, igjen. Det var en stor skog rundt ham. "Du klarte det første steget, unge kriger." Malte hun kjærlig. "Men jeg er redd for at det var det aller letteste. Trusler nærmer seg, og bare eldre katter vet hva det er som skal skje. Du må finne omstreiferen ved navn Skakk. Han vet svarene. Men ta med deg tre følgesvenner. Husk på at i de mørkeste timene, vil skyklanen lyse opp veien din. Kjemp hardt min lærling, ikke tro at alt er glemt." Hun bøyde seg fram og slikket øret hans, og plutselig var alt borte. Han våknet opp ved månebadet, og nå visste han hva som kom til å skje. Han fant Solvinge og Kjappstjerne og fortalte dem alt sammen. De måtte skynde seg tilbake til leiren, og reisen måtte begynne ved solhøy neste dag. Det var mørkt i skogen, og det var vanskelig å finne frem. De kom ikke frem til leiren før solen akkurat hadde stått opp. Kjappstjerne fortalte til hele klanen det som skulle skje, hver eneste detalje av det Snøhjerte hadde sett og hørt. Mange av kattene kom bort til han å lurte på om de kunne være med på reisen. Blant dem: Smidigklo, Lærpote og Gullstripe. Han hadde allerede bestemt en av de som skulle være med, det var Solvinge. Han fant henne i krigerhulen. "Solvinge, vil du være så snill å hjelpe meg på turen for å finne Skakk?" Spurte han henne. "Hva tror du?" Malte henne med øynene fulle av kjærlighet. Så slikket hun ham over øret. Han var sikker på at han hadde kommet over Måneblomst. "Jeg har noen andre i bakhodet også, men det er bare en dum tanke." Mjauet Snøhjerte til henne. "Hvem da?" Spurte hun ivrig. "Løvpote og Nattpote." Sa han ille til mote. "Supert valg! De kommer til å lære så mye! Mye mer en de andre lærlingene." Strålte hun. "Så bra! Da er det valgt, og tiden er inne."