Kattekrigerne: en ny begynnelse

19

Snøhjerte kjente de tunge potene til jordklan krigeren presse mot skuldrene hans.
"Tenk deg om neste gang før du krysser territoriet vårt uten lov!" Hveste han.
"Vi skal til månesteinen." Mjauet Snøhjerte.
Katten slapp taket, og gikk til siden. "Da får skynde deg av territoriet vårt." Sa krigeren ydmyket. Snøhjerte skyndet seg ut av territoriet med Spindelpote og Løvbris.
"Det var nære på." Peste Spindelpote. Løvbris nikket enig.
"Vi burde komme oss videre." Sa Snøhjerte. De fortsatte å gå, selv om de alle var utmattet. Da de begynte å nærme seg høyberget og månesteinen satte de opp farten.
De kom frem like før månehøy. Løvbris virket nærvøs for å gå inn dit. "Må jeg gå inn alene?" Spurte han. "Nei, vi blir begge med deg." Bekreftet Snøhjerte. Løvbris slappet mer av etter han sa det, men han virket fortsatt anspent. De måtte gå gjennom en lang mørk tunnel for å komme til månesteinen, og noen ganger kunne man ikke se i det hele tatt. Men Snøhjerte visste veien, og ledet alle sammen trygt til månesteinen. Den hvite steinen glødet, og Snøhjerte måtte lukke øynene.
"Den er stor!"'gispet Spindelpote.
Løvbris sa ingenting, men var tydelig sjokkert. Med en gang Snøhjerte la seg ned for å sove, gjorde de andre det også. Bare at Løvbris berørte månesteinen med nesa før han sovnet.

Snøhjerte åpnet øynene i et mørkt sted. Skogen var helt svart, og han kunne så vidt se.
Så hørte han en stemme, og den sa:"jorden kommer, jorden kommer!" Rett etter han hadde hørt det, våknet han opp ved månesteinen. Han så på Løvbris og Spindelpote, og så at Løvbris akkurat hadde våknet. "Snøhjerte." Mjauet han fortvilet. "Jeg drømte noe veldig rart." Snøhjerte lurte på om han hadde drømt det samme som han. "Jeg hørte en stemme som sa jorden kommer, jorden kommer. Hva betyr det?" Spurte Løvbris redd.
"Det Løvbris, betyr at jordklanen kommer til å slå til igjen."

De tre kattene løp gjennom skogen, og Snøhjerte kunne se at solen begynte å stå opp. Og han så også en annen ting: skyene og himmelen var helt røde! Det kunne bare bety en ting, at det kom til å bli spilt blod i dag. De løp og løp helt til de kom til deres eget territorium. Da var solen nesten helt oppe på himmelen. Snøhjerte hørte det raske i buskene, kg da han snudde seg fikk han se en jordklan kriger! Den hadde ikke oppdaget han enda, men de måtte forte seg å advare klanen før de angrep. Snøhjerte varslet Løvbris og Spindelpote, også løp de som de aldri hadde løpt før tilbake til territoriet deres. De opp på storsteinen, og Snøhjerte hylte ut til hele klanen:"jordklanen! De angriper!" Alle kattene ble fulle av sjokk, og kattungene og dronningene løp inn i hulene. Så skjedde det! Jordklan kattene braste inn i leiren, og hoppet på de første kattene de så. Snøhjerte løp bort til barselhulen, men da han kom fram var allerede Smidigklo og Kjappstjerne der. "Vi tar oss av dette Snøhjerte!" Mjauet Kjappstjerne til han. Snøhjerte skulle til å protestere, men så løp han eller ut i kampen. Han kastet seg over en svart katt, som var mye større en han. Det var Fryktstjerne! Snøhjerte beit seg fast i nakken hans, og slapp ikke taket. Men Fryktstjerne var fryktelig sterk, og klarte til slutt p kaste han av seg. Snøhjerte så i den onde lederens øyne, og så at de lyste av hat. "Du skal død din store ball av hår!" Hveste han og kastet seg over han. Dette er virkelig ikke tiden for å død, tenkte Snøhjerte. Han sparket og sparket opp under magen til Fryktstjerne, men han var mye sterkere en Snøhjerte. Og i det Fryktstjerne skulle til å sette det avsluttende bittet i halsen hans, kom Kjappstjerne til redning. Den modige lederen hans hoppet oppå ryggen til Fryktstjerne og satte tennene i nakken hans. Endelig slapp han taket med de store stygge potene sine og falt død om i bakken. Kjappstjerne hadd drept Fryktstjerne! "Du reddet livet mitt!" Gispet Snøhjerte.
"Du er en veldig spesiell katt Snøhjerte, jeg gjør mye for å holde deg i livet."
Snøhjerte ble overveldet av ordene til Kjappstjerne, og nikket takknemlig. Snøhjerte klarte til slutt ikke å holde seg på potene lenger etter alle skadene etter kampen, og falt ned på bakken. Så ble alt svart.

Snøhjerte åpnet øynene og skjønte fort at han var i hulen til Kullstripe. Men selvom det var hulen til Kullstripe, så var ikke han den eneste som var der. For da Snøhjerte snudde hodet sitt, så han Melkepus. "Hello Snøhjerte!" Mjauet han. "Jeg så litt av kampen, og du var kjempe modig!" Så dukket Kullstripe opp. "Hei Snøhjerte, Melkepus er her for å hjelpe meg litt." Mjauet han. "Det er så mange katter som er blitt skadet i kampen." Og der for trenger Kullstripe hjelp av en kattunge?, lurte Snøhjerte.
Melkepus slapp noen små urter ned ved siden av han. "Det er valmuefrø." Mjauet han. "Du må spise dem, de hjelper mot smerten." Snøhjerte la merke til at Melkepus engasjerte seg veldig for medisinkatt-greiene. Snøhjerte spiste urtene han fikk fra Melkepus, og de hjalp faktisk en god del. "Hvordan går det med Eikepus og Haukepus?" Spurte Snøhjerte Kullstripe. "Bare bra." Forsikret medisinkatten han om. Så snudde han seg og mjauet til Melkepus:"Ta noen av de lilla bærene og gi de til Kjappstjerne." Så forsvant Melkepus ut av hulen med bærene, og Snøhjerte ble igjen alene med Kullstripe.
"Melkepus har blitt god med urtene, og jeg ser fram til å ha han som lærling." Mjauet Kullstripe.
"Han er veldig engasjert." Nikket Snøhjerte.
Han skulle til å ut av hulen, men ble avbrutt.
"Tror du virkelig du kan bare gå her fra helt uten videre?" Spurte Kullstripe.
"Jeg føler meg ok, og jeg må se til Solvinge, og ta med Spindelpote på jakting."
Kullstripe ristet på hodet. "Ikke noe jakting i dag, du må hvile til samlingen i kveld."
Samlingen! Snøhjerte nikket, og gikk ut fra hulen. Snøen hadde blitt en del høyere, og den nådde han ganske høyt.
Snøhjerte gikk bort til mathaugen, og plukket ut en trost før han gikk bort til barselhulen.
Haukepus og Eikepus møtte han i inngangen med klørne ute. Eikepus gikk på benet hans, og prøvde og klore han opp. Men Snøhjerte ristet henne av seg. "Hva er det som går av dere?" Spurte han.
"Vi trodde du var en vindklan kriger!" Pep Eikepus unskyldene.
"De musehjernete revedrittene er borte for lenge siden!" Sa Snøhjerte.
"Da så." Mjauet Haukepus og krøp dypere inn i barselhulen. "Kan vi få være med på samlingen i kveld?"
Snøhjerte ristet håpløst på hodet. "Ikke før dere blir lærlinger."
Begge kattungene sukket. Så hørtes Kjappstjernes mjauing ut over hele leiren.
"Jeg må gå til møtet." Sukket han og ga øret til Solvinge et kjapt slikk.
"Katter av isklanen." Begynte Kjappstjerne som vanlig. "I kveld er en samling som dere ikke vil gå glipp av, men jeg kan bare velge noen katter til å komme med meg. Og de kattene er: Snøhjerte,Kullstripe, Smidigklo, Gullstripe, Buskehjerte, Ekornpote og Bærpote."
Snøhjerte så de unge lærlingene hoppe opp og ned av glede. Men han visste at de burde gjøre seg klare for en muligens kamp. Fordi det var urolig mellom klanene, og han var redd for at den nye lederen av jordklanen var ute etter hevn.