Kattekrigerne: en ny begynnelse

8

"Når man skal fange kanin, er det viktigste og være stille, og passe på at det ikke blåser form mye. Men hvorfor er det så viktig?" Snøhjerte hadde med seg Spindelpote og Løvpote til et stor eiketre i territoriet deres. Han skulle lære dem å fange kaniner. "Man må være stille fordi den kan høre deg, og hvis det er vind vil den lukte deg." Svarte Spindelpote. "Helt riktig!" Roste Snøhjerte. "Nå skal dere begge jakte alene ved måneberget mens jeg skal holde et godt øye med dere." Mjauet han til lærlingene. De løp av gårde ivrige etter å lære. Etter en stund da han kom til måneberget la han seg i en busk der han hadde god utsikt over lærlingene uten å bli oppdaget. Han så fort at de begge var gode jegere. Han så Spindelpote snike seg innpå en mus, men han var for sen, så musen løp ned i hullet sitt igjen. Da de begge hadde fanget masse byttedyr kom han ut fra gjemmestedet sitt. "Dere har gjort en fantastisk jobb! Jeg skal forsikre meg om at Kjappstjerne får vite om det." Mjauet han stolt. De to unge kattene malte høyt.
Da solen hadde begynt å gå ned å alle kattene var mette, kunne han endelig slappe av! Han hadde snakket med Kjappstjerne, og han var veldig stolt av Spindelpote og Løvpote. Men dagen etter planla han at han skulle øve på kampteknikker. Han hadde ikke glemt at klanene snart skulle sloss for livet mot en annen klan som var ukjent for de alle. "Snøhjerte!" Ropte en stemme i midten av lysningen. Han snudde seg. Det var Solvinge. "Hvordan gikk treningen med Spindelpote? Jeg er lei for at jeg ikke kunne være med!" Mjauet hun. "Det gikk supert! Han fanget både mus og fugl." Svarte han. Solvinge sukket lettet ut. Snøhjerte tok farvel med henne ved å gi øret hennes et slikk, så travet han over lysningen, og til krigerhulen. Han sovnet fort, men han hadde en rar drøm. Snøhjerte kikket seg forvirret rundt. Han var i territoriet hans, men ikke det han bodde i nå, hans gamle. Plutselig dukket det opp to kjente katter. Askefjes og Nattpote! "Jeg har savnet dere så mye!" Mjauet han i det samme som minnene dukket opp i hodet hans. Askefjes som lærte han å sloss, Nattpote som kattunge, lekte med Løvpote midt i lysningen. "Husk hva jeg har lært deg Snøhjerte, hvis du kan unngå fienden, så gjør det!" Mjauet Askefjes advarende. "Ulver bor ikke lenge på det samme stedet." Avsluttet Nattpote. Han ble forvirret. Hva mente de? "Si meg hva dere mener!" Hylte han desperat, men det var for sent. Han våknet opp i krigerhulen. Hva var det de hadde ment? Skulle han unngå å sloss? Og hvorfor snakket Nattpote om ulver? Dette noe han måtte fortelle til Kjappstjerne.
Etter han hadde fortalt lederen sin alt om drømmen, stirret Kjappstjerne på han, ikke med et trist blikk, faktisk så han ganske lettet ut. Han ristet på hodet og mjauet:"Snøhjerte du er jo helt håpløs! Skyklanen vil at vi skal flytte til den gamle skogen vår!"