Kattekrigerne: en ny begynnelse

13

"Len all vekten på hoftene!" Hveste Snøhjerte. "Ikke bare litt." Han sto i treningsgropa og lærte lærlingene sine mer om jakt. Solvinge skulle egentlig ha vært der med han og trent Spindelpote, men hun hadde kattunger å ta vare på. Hans kattunger. Spindelpote hadde litt problemer med hvor han skulle legge vekten sin, men dette var en av hans første treninger med isklanen. Han var født som en omstreifer, men hadde blitt et medlem for få måner siden. Løvpote derimot gjorde store fremgangsskritt! Han var veldig stolt av han. "Kan vi jakte på ekte nå?" Spurte Løvpote. "Greit." Mjauet Snøhjerte. "Jeg tar dere med til Ugletreet." "Til ugletreet?!" Klagde Løvpote. "Det er mye mer å finne ved tobeiningsstedet!" Snøhjerte ble nervøs. Hvis de gikk for å jakte der kunne de kanskje møte på Liten! Og Snøhjerte var faktisk klar over at det ikke var helt riktig å være bestevenn med en kosekatt! Men Løvpote hadde rett, det var mer å finne der. "Ok da, så drar vi dit i stedet."

Da de kom frem dit sa Snøhjerte:"Hvis dere lukter noe som helst av kosekatter eller tobeininger, så går dere unna!" De to ivrige lærlingene nikket. "Da kan dere begynne. Og jeg kommer til å holde et øye med dere." Lærlingene far av sted i hver sin retning. Snøhjerte gikk først etter Løvpote. Han var redd for at hans egen lærling skulle finne på ett eller annet tull. Han gjemte seg i buskene da han fikk øye på Løvpote. Den unge lærlingen hadde tydeligvis fått øye på ett eller annet dyr, og han listet seg fremover. Etter hvert kom Løvpote ut av rekkevidde, og Snøhjerte fulgte etter. Så fikk han øyeblikk Liten! Og Løvpote. De to kattene hveste til hverandre, men sluttet med en gang da Snøhjerte kom frem. "Liten! Hva gjør du her?" Mjauet han ydmykt foran lærlingen hans. "Jeg ville bare spørre om kattungene dine har kommet." Svarte kosekatten. "Kjenner dere hverandre?" Spurte Løvpote overrasket. "Vel....ja, egentlig." Presset Snøhjerte fram. "Vi er gode venner." Løvpote virket forsteinet. "Men han er jo en kosekatt!" Hveste han. "Hva er så farlig med det?" Mjauet Liten irritert. "Kosekatter blir ikke satt så veldig høyt i klanen, ikke for de fleste." Sukket Snøhjerte. "Vel da er lei meg for at jeg noen sinne hadde noe med deg å gjøre." Mjauet Liten trist. "Jeg vil fortsatt være vennen din!" Ropte den hvite krigeren. "Jeg vil ikke ødelegge noe for deg." Sa kosekatten. "Du har ikke ødelagt noe som helst for meg." Malte Snøhjerte. Liten malte tilbake, før han travet av gårde. "Du lover å ikke si et ord til klanen, ikke sant?" Spurte han alvorlig. Løvpote nikket. Så gikk de for å finne Spindelpote.

"Det var egentlig ganske vanskelig å fange duen, den hadde akkurat tenkt til å fly da jeg skulle fange den!" Skrøt Spindelpote etter de hadde kommet tilbake til klanen med byttedyrene. "Jeg er stolt av deg, etter alt det du klarte å fange." Malte Snøhjerte.
"Det var jo bare en due og en mus." Fnøs Spindelpote. "Alikevel." Sa mentoren hans. "Jeg burde gå å skjekke til kattungene mine."
Lærlingene nikket. Snøhjerte travet over lysningen og bort til barselhulen. "Snøhjerte?" Mjauet en stemme fra innsiden av hulen. "Er det deg." Snøhjerte gikk helt in i hulen, og mjauet:"ja det er meg." Han skjønte at det var Solvinge som hadde spurt. "Haukepus virker ikke helt i form, kan du si ifra til Kullstripe? Det er nok kulden ute, det nærmer seg løvbart." Sukket hun. Snøhjerte hadde vært så opptatt i det siste at han ikke hadde lagt merke til at den kalde sesongen nærmet seg. "Jeg sier ifra med en gang." Mjauet han alvorlig, og kravlet ut av hulen. Han travet til medisinkattens hule. Og stoppet ved inngangen. "Kullstripe!?" Ropte han. Medisinkatten dukket opp etter noen får øyeblikk. "Hva vil du?" Spurte hannkatten. "Haukepus virker syk, kan du ta en titt på han?"
"Jeg skal bare hente noen saker først." Mjauet Kullstripe. Det tok ikke lang tid før han dukket opp igjen med en munnfull av urter. De gikk sammen over lysningen, og inn i barselhulen. "Få se på han." Sa medisinkatten. Solvinge løftet han forsiktig opp, og satte han ende mer forsiktig ned. "Han er veldig varm. Han har nok feber." Sukket han. "Alt jeg kan gi han er kamille så han skal roe seg ned, og valmuefrø for å få han til å sove bedre." Snøhjerte nikket takknemelig. Kullstripe ga han noen urter, men når han ga Haukepus de ville han ikke ha dem. Kattungen bare klynket se og pep. "Du må spise det for å bli friskere!" Mjauet han alvorlig. "Du kommer til å spise værre urter da du blir kriger." Til slutt svelget Haukepus noen av dem og sovnet nesten med en gang. "Hold han varm." Advarte Kullstripe. Så gikk han ut av hulen. Men hadde øynene hele tiden på Nattpus. Snøhjerte fikk nesten lyst til å skrike ut til han at kattungen var uskyldig, men helt ærlig så var han ikke sikker selv. Han lå i barselhulen hele natten, og varmet Solvinge og kattungene. Og kulden kjente han godt gjennom den tykke pelsen hans. Løvbart var virkelig i gang, og det betydde sykdom og sult!