"Der er firetre!" Gispet Løvpote. De hadde gått hele neste dag, gjennom skog og myr, og til slutt hadd de endelig kommet til firetre. "Vi er hjemme." Malte Kjappstjerne. "Det lukter ulv!" Hveste en liten lærling fra stormklanen. "Det er gammel lukt." Rettet en kriger. "Det lukter som at hele skogen har blitt fylt med byttedyr igjen." Malte Snøhjerte til Solvinge. Han var glad for at kattungene hans skulle få bo i denne skogen, og ikke den andre. "Alle isklan katter følger etter meg." Informerte Kjappstjerne. "Vi vet ikke om det er helt trygt enda." Isklan katten gjorde som han sa, og fulgte forsiktig etter han, alle kikket seg rundt etter farer som kunne vente bak et verdt hjørne. Det var snart solnedgang, og hvis de var heldige, rakk kanskje Tigerhjerte og lage en jaktpatrulje. Da de gikk gjennom skogen så alt helt normalt ut, akkurat det samme bortsett fra at det luktet av ulv som hadde forsvunnet for over en måne siden! Da de endelig kom tilbake til leiren, var alle kattene rolige og avslappet. De eldr gikk til sin hule, og dronningene gikk til barselhulen. Inkludert Solvinge. Tigerhjerte hevet stemmen, og sa høyt:"På kveldspatruljen blir jeg, Smdigklo og Snøhjerte med. På nattpatruljen, drar Gullstripe, Hvitstorm og Snølilje." Snøhjerte var glad for å få være med på kveldspatruljen, så han kunne fange mat til han selv og klanen. Kveldspatruljen dro med en gang, Tigerhjerte skulle patruljere Tordenklan grensene, hvor elveklan kattene fort kunne snike seg over, mens Smidigklo skulle patruljere slangeberget. Han selv skulle patruljere ved tobeiningstedet. Alleredet på veien dit fanget han en mus ig gravde den ned. Da han kom dit luktet han en fremmed lukt. Det var ingen klankatt, men heller ikke en omstreifer. Så klør. Han på det; det stinket av en kosekatt! På hans territorium. "Kom frem med en gang!" Oppfordret Snøhjerte kosekatten. Han ventet litt, men det skjedde ingen ting. "Jeg kan lukte deg, så kom frem ellers angriper jeg." Hveste han. En stripete liten katt listet seg ut av buskene. "Ikke angrip, jeg jagde bare et ekorn." Mjauet den hjelpesløse kosekatten. "Du må komme deg vekk her fra! Du vil ikke at noen andre katter skal få kloa i deg." Mjauet han. "Jeg er Snøhjerte av isklanen." Katten så undrende opp på ham. "Jeg er Liten." Mjauet kosekatten. "Jeg skjønner at du er liten, men hva er navnet ditt?" Spurte Snøhjerte irritert. "Navnet mitt er liten." Mjauet han skamfull. Snøhjerte kunne ikke la være å slippe løst et mrrrau av latter. "Er det en spøk eller noe sånt?" Lo Snøhjerte. "Dessverre ikke." Sukket Liten. "Jeg til hører en av de fire klanene." Mjauet Snøhjerte stolt. "De fire klanene?" Mjauet Liten forvirret. "Det er fire klaner i skogen, som sloss mot hverandre. Eller, de sloss innimellom i hvertfall. Vi må fange vår egen mat, og vi har ofte problemer med å dele den." "Det høres kult ut!" Brummet Liten. "Det er tøft!" Protesterte Snøhjerte. "Hvis du vil kan du komme tilbake hit i morgen, så kan jeg fortelle deg mer om klanene." Foreslo han. "Det hadde vært supert!" Strålte Liten. Han løp tilbake til der han hadde gravd ned musa, og gravde den opp igjen. Han fanget et ekorn på veien tilbake til leiren, og kom stolt inn inngangen. Han la byttedyrene i mathaugen, og gikk for å sjekke innom Solvinge. Han ble stoppet av en bekymret Kullstripe. "Kan jeg få snakke med deg i hulen min med en gang?" Spurte medisinkatten. Snøhjerte nikket, og fulgte etter Kullstripe med prikkende tær. "Det er et par ting jeg må snakke med deg om." Mjauet han. "Snakk i vei." Mjauet Snøhjerte. "Solvinge blir svakere og svakere, kattungene er like rundt hjørne." Mjauet den svarte og hvite katten. "Jeg skal ta med flere byttedyr til henne hver dag." Lovet Snøhjerte, med en bekymret tanke. Ville Solvinge overleve fødselen? "Jeg har fått en profeti fra skyklanen." Mjauet Kullstripe. "Hva var denne profetien." "Jeg så en snødekt bakke, med en skinnende sol." Begynte den kloke, gamle katten. Var det et symbol for han og Solvinge? Lurte Snøhjerte på, men spurte ikke. "Så dukket hele klanen opp, og helt forrest sto den en svart katt. Plutselig, uten grunn snudde den svarte katten seg rundt og drepte alle kattene. Jeg tror detbetyr at en av kattungene deres vil bli svært ond." Avsluttet han. Snøhjerte kjente sinnet flamme. "Mine kattunger kom er ikke til å bok onde!" Hveste han. "Snøhjerte, jeg kan ikke noe for hva skyklanen viser meg." Mjauet Kullstripe rolig. "Du må ha misforstått dem!" Hveste han igjen og trampet surt ut av hulen.
YOU ARE READING
Kattekrigerne: en ny begynnelse
FanfictionI bok 2 om kattekrigerne har Snøpote blitt kriger, og fått navnet Snøhjerte. Alle klanene har rømt fra den gamle skogen deres, fordi ulver jagde dem bort. De nye territoriene deres er fulle av byttedyr, og alle har fått fine leirer. Men bekkeklanen...