The Bad Boy Game | ✔

6 ~ hun er med meg

«Er ikke den litt for mye?» nøler jeg og pirker på prislappen på en champagnefarget kjole med nagler over brystene. Norah står ved siden av meg og himler med øynene. Akkurat nå står vi utenfor en butikk og ser på kjoler på grunn av, eh - festen. Siden jeg ble bedt av Samuel, trenger jeg en kjole. De jeg har i skapet fra før er ikke akkurat noe som passer til ungdomsfester for å si det sånn, ifølge Norah. Heldigvis har jeg overtalt henne til å bli med på festen, så jeg får henne i ryggen for å slippe og tabbe meg ut på et minneverdig nivå.

«Herregud, Sienna!» utbryter hun og legger flere kjoler på haugen jeg har i armene. «Du skal på fest, ikke i kirka.» Jeg undertrykker et lite sukk, og går fortumlet inn i det nærmeste prøverommet, før jeg vrenger av meg de nåværende klærne mine og tar på meg den øverste kjolen i haugen, en kort, vinrød kjole med lange ermer.

Jeg skyver bort gardinet og snur meg rundt. Norah nøler, og sender meg tilbake inn for å ta på en annen. Scenarioet gjentar seg omtrent tjue ganger, til jeg er rimelig dritlei, før hun utbryter en eller annen merkelig lyd som høres ut som om den kommer fra en stukken gris. «Den er perfekt!»

~*~

Smilende går jeg inn døra hjemme med en pose i hånda, og et stykk fornøyd Norah som kommer rett bak meg. Oppi posen, ligger en tettsittende, marineblå kjole med blondeoverdel. Egentlig mente jeg - og fortsatt mener, at den er litt drøy og at den kostet skjorta var gode argumenter til å ikke kjøpe den, men overtalte Norah meg tilslutt.

Mens jeg sparker av meg de utslitte conversene mine, oppdager jeg at skoene til Justin er borte. En bekymringsrynke kommer til syne mellom øyenbrynene mine. «Er det noe?» bemerker Norah og tar av seg skoene også. Jeg rister på hodet. Justin er sikkert på festen, roer jeg meg selv med. Han har ikke funnet på noe tull. «Nei, det er ingenting.»

«Er du klar til å dra?» roper Norah fra underetasjen. Jeg drar en hånd gjennom håret, og tar en siste kikk på meg i speilet. Helt ærlig - Norah har magiske fingre. Hvem ville trodd at et monster som meg kunne se slik ut?

Det mørkebrune håret mitt bølger seg nedover skuldrene i store krøller, og den svarte eyelineren får de grønnbrune øynene mine til å se mer intense ut. Leppene mine ser enda mer fyldige ut med den burgunderrøde leppestiften jeg har lånt av Norah, og jeg ser nesten vakker ut for en gangs skyld. «Sienna?» Norah roper igjen, og jeg møter blikket mitt desperat en siste gang, før jeg slokker lyset og går ut av badet.

Norah vrir om nøkkelen i den hvite Mercedesen, og svinger ut av innkjørselen. Jeg trommer med fingrene på dashbordet, og ser trær og bygninger som suser forbi. «Er det på Fields Terrasse hun bor?» spør Norah og hinter til det nærmeste skiltet. Jeg nikker, og hun svinger inn i gaten.

Plutselig er vi omringet av gigantiske, hvite villaer med dyre Ferrarier stående utenfor. Nesten alle husene ser like ut. «Vent, er ikke det Samuel sin bil?» utbryter Norah og jeg får øye på den jeg også. Utenfor det største huset innenfor synsvidde, står det en stor, svart Audi. Den er ikke til å ta feil av - det er Samuels bil, og antakeligvis hus også.

«Der bor Brooklyn,» peker jeg og Norah sakker ned farten, før hun parkerer på en ledig parkering utenfor huset. Jeg åpner opp bildøra, og trer ut av den. Følelsen av at det er et high school party er så sterk at jeg får lyst til å dra igjen. Høy musikk pumper gjennom høyttalerne som står rundt huset, og jeg kjenner vibrasjonene i bakken. Det er ganske sent, men det er fortsatt lys nok til at jeg kan se alle menneskene utenfor. Det er helt fullt over alt. «Er du sikker på at vi burde gå inn dit?» påpeker jeg. «Brooklyn er ikke så begeistret for meg.» Bildene fra da hun invaderte kantina dukker opp i tankene mine. Norah himler med øynene. «Hun kommer ikke til å legge merke til det, det er enormt mange folk her. Kom,» smiler hun og griper etter hånda mi. Jeg tar den, og vi går inn i det gigantiske huset.

Det er fullt av folk over alt, men til slutt får vi presset oss inn i stua, som også er full. Musikken dunker gjennom rommet, som er overfylt av par som danser sammen og halvfulle folk som sjangler på over gulvet. «Hvor skal vi ...» Jeg får ikke fullført setningen, før jeg legger merke til at Norah, som for noen sekunder siden var rett bak meg, er borte.

«Hva gjør du her?» En høy, skingrende stemme gjaller fra andre siden av rommet. Jeg ser den veien, og får øye på Brooklyn, ikledd en rød kjole som sitter som støpt på kroppen hennes. Det lyse håret hennes er rettet og henger slapt over skuldrene hennes, og leppene hennes er dekket av rød leppestift. Jeg kan si at hun er pen, for det er hun, men de krystallblå øynene hennes gløder av hat.

«Jeg, eh-» begynner jeg og lukker øynene, for jeg forventer å bli kastet ut. En hånd legger seg lett om midjen min, som om den aldri har gjort noe annet, og jeg kjenner pusten hans kilende i øret. Hjertet mitt dunker hardt i brystet, og jeg kjenner sommerfuglene fly vilt i magen. «Du er virkelig full av overraskelser,» hvisker ham i øret mitt, og jeg ser opp, inn i de mørke øynene hans. De mykner opp litt, og jeg får tid til å se hva han har tatt på seg. For anledningen er den vanlige hvite t-skjorta byttet ut med en hvit skjorte, som han har brettet opp i ermene. Brooklyn ser fortsatt fiendtlig på meg, noe han tydeligvis legger merke til. «Hun er med meg,» opplyser han til Brooklyn, og drar meg med ut på dansegulvet.

Heisann! Jeg har merket at skrivelysten har blitt mindre, men jeg skal prøve å skrive ferdig denne historien. For å være ærlig, har jeg ikke rørt PCen på over én måned for å skrive er kapittel. Jeg har en plan, men ingen inspirasjon. Håper uansett dere likte dette kapitlet, selv om det er i de neste to de virkelige hendelsene vil skje.