The Bad Boy Game | ✔

10 ~ matpakken i toalettbåsen

Jeg klarer knapt å puste mens jeg går opp de siste trappene til skolen. Skolen er en diger, grå bygning som ser temmelig mye ut som et fengsel. Før syntes jeg alltid at den var helt forferdelig stygg, både innvendig og utvendig, men nå er jeg mer overbevist om at den er enda styggere. Alle de teite folkene jeg vet jeg aldri vil menge meg med igjen, alle de idiotiske lærerne som tror jeg er så sykt smart. Helvete heller. Jeg kommer så til å bytte skole så fort jeg får muligheten.

Beina mine slutter å gå rett foran døra, og hånda mi strekker seg ut for å åpne den.

Enten så kommer dette til å bli en helt forferdelig uke, eller en jeg mildt sagt bare så vidt vil overleve.

Det første jeg legger merke til når jeg går inn døra, er at ingenting har forandret seg. Bortsett fra stemningen. Det som før var varmt imøtekommende, har nå blitt kaldt og stusselig.

Jeg slentrer bort til skapet mitt, og trykker inn koden tall for tall. 1893. Herregud, så fælt det er. Jeg har aldri låst det opp alene, Norah har alltid stått ved siden av meg og snakket om det siste sladderet på skolen. Om hvem Brooklyn hadde hatt samleie med, om hvem som hadde blitt sammen i løpet av helgen og hvordan Samuel hadde dratt til en fyr, så han hadde endt opp i koma. Herregud. Samuel.

Sakte åpner jeg sekken, og tar ut kjemibøkene og et pennal. Jeg lukker skapdøra med et smell, og beveger meg i retning kjemitimen. Rundt meg myldrer det av andre elever, de fleste av dem folk jeg helst ikke vil menge meg med. Foran meg får jeg øye på Norah som stepper inn i kjemisalen sammen med noen andre venner.

Skuffelsen treffer meg som en vegg, og jeg kjenner jeg får lyst til å skulke. På vei til å snu meg, kommer det en hånd snikende rundt midjen min. «Er det noe galt, princessa?» Jeg ser opp i de mørke øynene hans, og river hånda hans bort. «Nei,» smiler jeg falskt og går inn i salen. Jeg setter meg helt bakerst, med god oversikt over Norah og hennes nye bestevenninner.

Jeg burde ha skjønt at hun ville bytte meg ut.

«Jo, det er det,» smirker Samuel og dumper ned på stolen ved siden av meg. Jeg himler med øynene. «Jeg har fått nok av deg,» sier jeg irritert og dytter pulten hans ifra min. Det er egentlig en helt idiotisk idé at vi skal sitte to og to på high school. «Ey,» utbryter Samuel fornærmet og dytter de sammen igjen. Jeg snur meg vekk, og ignorerer ham resten av timen, uansett han sitter og pirker på meg.

~*~

Jeg blir sittende en stund etter engelsktimen er ferdig, og merker at mrs. Thompson har blitt litt irritert. «Du må dessverre gå ut,» sier hun knirkete og peker på døra. Jeg nikker for å vise at jeg forstår, og pakker sammen tingene mine.

For å si det rett ut – jeg har ingen steder å sitte. Ikke snakk om at jeg går inn i kantina for å se at Norah hygger seg sammen med de andre venninnene hennes.

Til slutt ender jeg opp inne i en bås på toalettet med matpakka mi. Ikke at det er så veldig hygenisk, men når man er desperat gjør man nesten hva som helst. Og ganske klisjé. Toalettbåsen – en jentes bestevenn i desperate situasjoner.

Mens jeg sitter på do og spiser maten min, hører jeg at døra utenfor blir slått opp og ser noen høye hæler som tripper inn sammen med noen vanlige, vinrøde converse og et par svarte vans, som ser umiskjennelig kjente ut. Norah sine.

«Skjønner egentlig ikke hvorfor hun er så jævlig sur,» kommenterer en av dem. Jeg holder pusten mens jeg tyvlytter på samtalen. Jeg vet det ikke er særlig fint gjort, men jeg gjetter de snakker om meg. Jeg liker ikke at folk snakker om meg. I hvert fall ikke bak ryggen min.

«Nei,» høres det fra Norah utilpass.

«Hvis hun reagerer sånn, viser det kanskje hvem hun virkelig er?» Den samme jenta gnåler ennå, og jeg himler med øynene så kraftig at det kjennes ut som om de skal falle ut av øyehulene mine. Som om Norah vil gå på den.

«Kanskje,» nøler hun og går ut av toalettet igjen. De andre følger etter henne.

Hjertet mitt synker, og en liten tåre begynner å danne seg i det høyre øyet. Jeg blir sittende igjen i båsen med en ekkel følelse av skyld, og at jeg har blitt forrådt.

~*~

«Kan du kjøre meg hjem?» Justin står lent inntil den gamle skranglekassa av en bil og snakker med noen kompiser. Han ser opp, og et lite nikk viser at han har sett meg. Lett fortsetter han samtalen, og jeg tusler bort til bilen og kaster sekken inn bak. Det er ikke før jeg har slengt igjen døra, jeg merker hvem han snakker med.

Samuel står med en sigarett i hånda og ser like deilig ut som ellers. Ansiktet hans sprekker opp i et glis, og han drar lett en hånd gjennom håret, som er perfekt fra før.

«Lukk munnen,» flirer en av de andre, han fra engelsklassen min. «Du sikler litt.» Samuel ler en kort latter, og Justin skuler på meg. Jeg himler med øynene, og setter meg inn i forsetet på bilen.

~

Wow, må virkelig si at denne ferien har gått fort. Heldigvis er det snart påskeferie, selv om det antakeligvis vil bli ganske kjipt å måtte være på skolen de tre ukene. Og det er jo under fire måneder til sommerferie?? Skal prøve å oppdatere litt mer, men må først få skrevet videre! Tror jeg har kommet til del 17, men de gjenstår en del :)

snx (: