The Bad Boy Game | ✔

27 ~ lepper som bringebær

Åtte timer før.

Justins synspunkt.

«Har du skaffet drikkevarene?» spør Samuel og blar gjennom kontaktlista si på Facebook. Han leter etter folk han kan invitere på festen. Det er ikke ment å være en så stor greie, men uansett så er det han som har alle folka. Enten de er fotballspillere, bråkmakere, festløver – you name it. Han har alt.

Jeg nikker. «Japp, han skulle komme med det seks.»

Samuel sier et kjapt: «bra», før han fortsetter med å bla nedover, med unntak av å lime inn en melding multiple ganger.

Siden jeg ikke finner det spesielt morsomt å se at en fyr trykker på mobilen sin, tar jeg enda en runde i huset for å gjemme vekk dyre og viktige ting. Rommet mitt er allerede fylt med pyntevaser, bilder og liknende innretninger.

Jeg plukker opp et bilde av meg og Sienna fra da vi bodde i det røde huset ved parken, fra tv-benken. Jeg må ha oversett det første gangen.
Sienna smiler med tennene, i hvert fall de hun har igjen, og har en blomsterkrans på hodet. Jeg husker jeg hatet å bli tatt bilde av, så jeg har gjemt meg halvveis bak Sienna, noe som er vanskelig ettersom jeg er større enn henne.

Det bildet er viktig, tenker jeg. Akkurat der og da tenker jeg ikke over det, men en gang i framtida vil det bety noe for meg også. Ikke bare for mamma. Jeg tar det med opp på rommet, og gjemmer det under senga, den eneste plassen det er rom for det.

~*~

Det ringer på døra, men klokka er ikke så mye. Rundt halv sju. Vi alle tre er her, så jeg gjetter det er fyren med varene. Jeg drar opp en tusenlapp og gir den til ham, og tar imot bongene med øl. Vi setter de deretter på kjøkkenet, og ordner oss til festen.

Den skal bli så jævla bra.

Rundt klokka ni begynner det å komme folk. Musikken er fortsatt ikke spesielt høy, stemningen er ikke helt bra, men det går. Slik holder det på i et par timer, jeg henger med gutta og Norah, men det er først klokka elleve at det blir ordentlig party.

Jeg sitter i sofaen med en øl i hånda, mens Norah vrikker på ræva i en slags rar dans på stuegulvet. Hun ler, og ser flørtende på meg. Jeg flirer.

«Bli med, da!» sier hun og setter seg på fanget mitt. Leppene hennes berører kinnet mitt. De lukter svakt av bringebær.

«Jeg er ikke så sikker på om,» begynner jeg, men det er for sent. Norah har rappet ølen fra meg, og tømmer hele i en slurk, før hun rekker de glamorøse armene opp i været og skriker. Deretter tar hun armen min og drar meg ut på gulvet.

Det er ikke bare vi som har vært tidlig utpå. Folk flest begynner å bli halvveis fulle, sjangler litt over alt der mammas vaser for noen timer hadde stått. Med ett blir jeg veldig takknemlig for at jeg ryddet før festen startet.

Jeg kan skimte noen av fotballgutta sitte i en ring på spisestua mens de tar shots – en av dem er Adam. Blikket hans treffer mitt. Jeg nikker til ham, og han hever glasset tilbake.

Norah og jeg blir dansende rundt på gulvet i noe som føles som en evighet – en evighet jeg slettes ikke har noe imot. For hun er nydelig.

Det blonde håret hennes danser i takt med henne selv der det bølger seg nedover ryggen hennes, og de sparklende blå øynene hennes ser på meg med en dybde som en gutt bare kan drømme om. Tro meg, det gjør jeg og det har jeg alltid gjort.

Alt som har stått i veien, har vært den teite «ikke date vennene til søsknene dine» regelen.

Jeg brøt den, men det gjør ingenting. Hun er for vakker til at det gjør noe som helst. Og det beste? Jeg kan kalle henne min.

~*~

Klokka er omtrent ett på natta, men helt ærlig så har jeg mistet all følelse av tid. Norah ligger i armene mine. Håret hennes kiler brystkassen min, men jeg tenker ikke noe over det. Hun er i armene mine, og det er det som teller.

Etter at vi danset tok vi med litt alkohol opp på rommet mitt, drakk, snakket og klinte. Jeg husker helt ærlig ikke så mye av det, annet enn at Norahs lepper ikke bare luktet bringebær, men også smakte det.

«Justin?» sier hun med grøtete stemme. Jeg fikler litt med håret hennes. «Vi burde kanskje gå ned igjen – de begynner vel å lure på hvor vi er.»

Hun reiser seg fra senga, og drar på seg kjolen. Den lå på gulvet for bare noen sekunder siden, men hun hopper i den lett som bare det og får meg til å dra opp glidelåsen på ryggen.

Sukk. Hun så minst like fin ut uten den.

Plutselig høres det bråk nedenfra. Noen som ... roper?

Jeg drar på meg buksene og en tilfeldig t-skjorte i en fart, og sprinter ned trappa i en fart. Norah kommer etter meg, vaklende på høye hæler.

Pappa står i stua og jager ut folka på festen.

-

Følte bare å ha med dette kapitlet, jeg vet ikke hvorfor, men det passet bare ... Inspirasjonen har endelig kommet til dels tilbake, så jeg har mange planer og deler til dere! (: